NOVA-Rapporten om levekår og livskvalitet blant lesbiske kvinner og homofile menn består av tre deler: En oversikt over tidligere skandinavisk forskning på feltet, en undersøkelse av holdninger til lesbiske og homofile i befolkningen, og en empirisk undersøkelse av levekår og livskvalitet blant lesbiske og homofile basert på spørreskjemaer (N=2987) og intervjuer (N=23). Sammendraget oppsummerer del II og del III i rapporten.

Allmennhetens holdninger
Holdningsundersøkelsen som Markeds- og Mediainstituttet (MMI) har utført for NOVA, viser at den norske opinionen fremdeles er i bevegelse i synet på lesbiske og homofile personer og deres samlivsformer. Sammenholdt med Scan-Facts undersøkelser fra 1983, 1989 og 1992 viser MMIs opinionsundersøkelse at en større andel av befolkningen nå stiller seg positivt til at lesbiske og homofile skal ha rett til kirkelig vielse og til å ordineres til prest i Den norske kirke. Den positive bevegelsen gjelder også synet på lesbiske og homofiles rett til å adoptere barn: I 1998 svarer en fjerdedel av den generelle befolkningen at de er for, mot en knapp tiendedel i 1992.

I MMIs opinionsundersøkelse svarer en av ti at de har en nær venn som de vet er lesbisk/homofil, og fire av ti at de har en lesbisk/homofil bekjent. Undersøkelsen viser hvor viktig åpenhet og integrasjon er for å skape forståelse for lesbiske og homofiles rettigheter og livssituasjon. Det er kvinner og menn som rapporterer at de har nære lesbiske /homofile venner som er mest positivt innstilt til lesbiske og homofile. Andelen med negative holdninger til homofiles rettigheter og livssituasjon er større blant menn enn blant kvinner, og større blant eldre over 60 år enn i de øvrige aldersgruppene.

Sammensetning av utvalget
Utgangspunktet for prosjektet har vært en teoretisk populasjon bestående av selv-erkjente og selv-identifiserte lesbiske kvinner og homofile menn i Norge. Av de 2987 respondentene i spørreskjemaundersøkelsen er 38 prosent kvinner. 2/3 av utvalget er mellom 25 og 44 år. Litt over halvparten av utvalget er bosatt i Oslo med omegn, en fjerdedel er bosatt i andre større norske byer, og en fjerdedel er bosatt i mindre byer og spredtbygde strøk.

49 prosent av mennene og 41 prosent av kvinnene i utvalget er ikke med i organiserte aktiviteter/foreninger for lesbiske og homofile. Utvalget består hovedsakelig av personer som er helt eller delvis åpne om sin seksuelle orientering. Bare 1 prosent av kvinnene og 3 prosent av mennene oppgir at ingen av deres heterofile venner/arbeidskolleger vet at de er lesbiske/homofile. Med hensyn til utdanningsnivå ligger gjennomsnittet for respondentene i NOVA-undersøkelsen vesentlig høyere enn i den generelle befolkningen.

Utvalget ble oppnådd ved utsendelse av spørreskjemaer via Månedsavisa Blikk og Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring (LLH), samt distribusjon i ulike former for private nettverk.

Til tross for at fordelingen av respondentene på variabler som kjønn, alder og bostedsregion ikke tilsvarer fordelingen av befolkningen i Norge som helhet, er det likevel positivt at dette utvalget faktisk i større grad enn tidligere undersøkelser omfatter kvinner, ungdommer, godt voksne og eldre, personer bosatt i andre regioner enn østlandsområdet og folk bosatt i spredtbygde strøk. Det er god bredde i utvalget, og alle viktige grupper av lesbiske/homofile er representert.

Barndom, ungdom og tidlig voksenliv
Intervjuundersøkelsen viser at lesbiske og homofiles barndom i seg selv ikke er spesielt problematisk. Det er først og fremst avklaringsprosessen fram mot å oppfatte seg selv og/eller sine seksuelle handlinger som lesbiske eller homofile som framstår som vanskelig. For de fleste av de vi intervjuet, faller denne prosessen sammen med ungdomstid og tidlig voksenliv. Mange lesbiske og homofile bruker imidlertid uforholdsmessig lang tid på å avklare sin seksualitet. Tre av de 23 personene som ble intervjuet hadde brukt over 25 år. Problemer med selvaksept og selverkjennelse i ten- og tjueårene skyldes dels allmennhetens holdninger, dels at lesbiske og homofile savner konkrete støttepunkter og rollemodeller. Den kvantitative spørreskjemaundersøkelsen viser at rundt en av tre mødre og fedre reagerte overveiende negativt da de fikk vite at datteren eller sønnen var lesbisk/homofil.

Spørreskjemaundersøkelsen viser også at lesbiske og homofile sett under ett, er mer åpne overfor foreldre og søsken i dag enn de var for 20 år siden. Menn er noe mindre åpne enn kvinner. Lesbiske og homofile med lav selvaksept og personer under 25 og over 50 år, skiller seg negativt ut med hensyn til åpenhet overfor opphavsfamilien. Intervjuundersøkelsen tyder imidlertid på at åpenhet har hatt mindre betydning for eldre enn for yngre lesbiske og homofiles selvoppfatning og livskvalitet.

Familiebånd og sosiale nettverk
På bakgrunn av NOVAs undersøkelse kan man konkludere med at lesbiske og homofile har et godt forhold til opphavsfamilien. Kun en av tjue oppgir at de har et dårlig forhold til eller har brutt kontaktien med sin nærmeste familie. Sammenholdt med en undersøkelse fra 1978 er det en større andel lesbiske og homofile i NOVA-undersøkelsen som oppgir at de har et godt forhold til opphavsfamilien.

Når det gjelder sosiale nettverk, er bildet mer sammensatt. Sammenlignet med befolkningen som helhet er det en langt større andel lesbiske og homofile som lever alene, og som sjelden har kontakt med naboer. Et viktig positivt funn er at lesbiske og homofile i NOVA-undersøkelsen har gode vennskapsnettverk. De har i større grad fortrolige venner og oftere vennekontakt enn kvinner og menn i den generelle befolkningen. Det er lesbiske og homofile som har et godt forhold til opphavsfamilien som også har hyppigst kontakt med homofile/heterofile venner.

Åtte av ti menn og ni av ti kvinner svarer at alle / de fleste av deres heterofile venner vet at de er lesbiske eller homofile. Det er de unge, de eldre og lesbiske/homofile som bor i småbyer og i spredtbygde strøk, som er minst åpne om sin seksuelle orientering overfor venner. En av tre har flest homofile venner, en av tre har flest heterofile venner, og en av tre har like mange av hver. De yngste, og personer bosatt i spredtbygde strøk, rapporterer oftere at de har flere heterofile enn lesbiske/homofile venner. Andelen lesbiske/homofile med ensidige sosiale nettverk er betraktelig lavere enn i 1978-undersøkelsen. Seks av ti har det vi har kalt en integrerende livsform, det vil si at de har ofte kontakt med så vel heterofile som lesbiske/homofile venner, og at deres heterofile og lesbiske/homofile venner omgås samtidig.

Samliv og barn
Parforhold spiller en sentral rolle som organiserende prinsipp for følelsesmessig og seksuell utfoldelse blant lesbiske kvinner og homofile menn. Mer enn to tredjedeler av kvinnene og halvparten av mennene i vårt utvalg er i et fast forhold til en person av samme kjønn. Andelen i faste forhold er betydelig lavere blant de unge enn i de øvrige aldersgruppene, og vårt materiale tyder på at hovedgrunnen til det er at unge mennesker har problemer med å etablere kontakt med et lesbisk/homofilt miljø. De fleste av dem som ikke er i et fast forhold til en person av samme kjønn, ønsker at de var i et slikt forhold. Omtrent hver sjette mann og hver tiende kvinne i utvalget har aldri vært i et fast forhold på over tre måneder til en person av samme kjønn. Rundt 40 prosent av mennene og 25 prosent av kvinnene har aldri vært i et fast forhold til en person av samme kjønn som har vart i over to år, eller i et homofilt/lesbisk samboerforhold.

Over halvparten av kvinnene og en tredjedel av mennene i vårt utvalg bor sammen med samboer av samme kjønn eller registrert partner. Kvinner som er i fast forhold, er mer tilbøyelige til også å bo sammen med kjæresten/partneren enn det menn er. 12 prosent av mennene og kvinnene i utvalget har inngått registrert partnerskap. De registrerte partnerne skiller seg ikke vesentlig ut med hensyn til inntekts- og utdanningsnivå, men det ser ut til å være vesentlig flere som er helt åpne om sin seksuelle identitet blant de registrerte partnerne enn i det øvrige utvalget.

Det å være i et fast forhold til en person av samme kjønn er viktig for livskvaliteten til lesbiske kvinner og homofile menn. De av respondentene som er i et fast forhold, er mer tilfreds med seksuallivet sitt, har oftere sex og er mer tilfreds med tilværelsen generelt enn personer som ikke er i faste forhold. Denne forskjellen går igjen i samtlige aldersgrupper.

13 prosent av kvinnene og 8 prosent av mennene i NOVA-undersøkelsen har egne barn. De fleste av de som har barn, har oppgitt at barnet stammer fra et tidligere heterofilt samliv. En av ti kvinner og en av hundre menn i aldersgruppen 24-44 år bor sammen med egne barn. Omtrent hver tredje kvinne og mann i aldersgruppen 16-34 år som ikke har egne barn, ønsker seg barn. Så godt som alle de lesbiske/homofile respondentene mener at lesbiske/homofile bør ha rett til å være fosterforeldre og til å adoptere barn. Rundt halvparten kunne tenke seg å benytte retten til å adoptere barn eller være fosterforeldre dersom de ble tilkjent denne retten.

Åpenhet og diskriminering på arbeidsplass/studiested
Sett i forhold til undersøkelser utført på 1970- og 1980-tallet tyder våre tall på at det har skjedd en endring i positiv retning når det gjelder lesbiskes og homofiles situasjon på arbeidsplass og studiested. Rundt to tredjedeler av respondentene oppgir at alle eller de fleste av deres arbeidskolleger/medstudenter vet at de er lesbiske/homofile. Kvinner er noe mer åpne enn menn, og det er færre åpne blant de unge enn i de øvrige aldersgruppene. 6 prosent av de lesbiske kvinnene og 8 prosent av de homofile mennene oppgir at ingen vet om deres seksuelle orientering på arbeidsplass/studiested. Det er blant de unge mennene vi finner den største andelen som skjuler sin seksuelle orientering. Åpenheten er minst blant kvinner og menn i småbyer og i spredtbydge strøk. Det er også forskjeller mellom ulike yrkeskategorier når det gjelder åpenheten: Blant mennene er det minst åpenhet blant arbeidere og primærnæringsdrivende. Blant kvinnene er det lavere funksjonærer som er minst åpne.

Omtrent hver femte kvinne og hver fjerde mann har opplevd en eller annen form for diskriminering på arbeidsplass/studieplass. Av den diskrimineringen som finner sted på arbeidsplass/studieplass, er det de mindre håndgripelige og vanskelig påvisbare formene for sosial utstøting og mobbing som representerer det største problemet. Spesielt blant unge lesbiske og homofile er det mange som oppgir at de er blitt diskriminert på denne måten.

Vold, trakassering, trusler
Lesbiske kvinner er noe mer utsatt for vold enn kvinner i den generelle befolkning. Spesielt yngre lesbiske kvinner er utsatt: En av ti av de lesbiske kvinnene under 25 år er blitt utsatt for vold siste år, mot bare en av tjue i den generelle befolkningen. Blant mennene er andelen voldsrammede omtrent like stor i vårt utvalg som i Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse (Levekårsundersøkelsen 1995).

Når det gjelder trusler om vold, er det imidlertid store forskjeller mellom våre tall og tallene fra Levekårsundersøkelsen 1995. Sett i forhold til den generelle befolkningen, er andelen som er blitt utsatt for trussel om vold i løpet av siste år nesten dobbelt så stor blant de lesbiske kvinnene og over tre ganger så stor blant de homofile mennene. Spesielt de unge i vårt utvalg skiller seg negativt ut: Omtrent fem ganger så mange er blitt utsatt for trusler siste år, sammenlignet med unge kvinner og menn i den generelle befolkningen.

Tre fjerdedeler av mennene og 59 prosent av kvinnene som opplevde vold eller trusler i løpet av 1997, mener at (minst en av) volds- eller trusselepisoden(e) hadde sammenheng med deres seksuelle orientering. 20 prosent av de lesbiske kvinnene og 38 prosent av de homofile mennene oppgir at de minst en gang i løpet av livet er blitt utsatt for vold eller trussel som hadde sammenheng med deres seksuelle orientering.

Sammenlignet med menn i den generelle befolkningen er homofile menn langt mer urolige for å bli utsatt for vold eller trusler når de går ut alene. Homofile menn er mer urolige ved tanken på å gå ut alene enn lesbiske kvinner, noe som står i kontrast til fordelingen mellom kjønnene i den generelle befokning, der kvinner er langt mer urolige enn menn.

Helse og psykisk livskvalitet
Lesbiske kvinner og homofile menn i NOVA-undersøkelsen har dårligere egenvurdert helse enn jevnaldrende i den generelle befolkning. Særlig i de yngre aldersklassene er gapet mellom lesbiske/homofile og den generelle befolkning stort.

Den kvantitative undersøkelsen avdekker også at det blant lesbiske og homofile er en sterkt forhøyet risko for psykiske plager. Særlig når det gjelder nervøsitet, anspenthet, nedtrykthet og depresjon er lesbiske kvinner og homofile menn vesentlig mer plaget enn den generelle befolkning. Spesielt blant unge lesbiske/homofile finner vi et høyt nivå av slike plager. Lesbiske/homofile som lever skjult, er mer plaget av psykiske vansker enn åpne lesbiske/homofile. Personer som integrerer heterofile og homofile venner i vennekretsen, har bedre pyskisk livskvalitet enn lesbiske/homofile som holder de heterofile og de lesbiske/homofile segmentene i vennskapsnettverket sitt strengt atskilt (dvs. de som har det vi har kalt en segregerende livsform). Personer som er i fast forhold til en person av samme kjønn - eller som bor sammen med kjæreste eller partner av samme kjønn - har bedre psykisk helse enn enslige lesbiske/homofile.

Når det gjelder selvmordstanker og selvmordsforsøk er lesbiske kvinner og homofile menn mer utsatt enn den generelle befolkning. Andelen som har vært plaget av tanker om å ta sitt eget liv i løpet av de siste 14 dager, er 6-7 ganger høyere blant NOVA-undersøkelsens kvinner og menn enn den generelle befolkning. 16 prosent av mennene og 20 prosent av kvinnene i utvalget oppgir at de har forsøkt å ta sitt eget liv minst én gang i løpet av livet. Det er alarmerende at hver fjerde kvinne og mann under 25 år i vårt utvalg oppgir at de har minst ett selvmordsforsøk bak seg. Følelse av isolasjon og ensomhet, ønske om å komme vekk fra en uutholdelig situasjon, avmakt i forhold til framtida og problemer med å akseptere seg selv som lesbisk/homofil var de vanligste motivene som ble oppgitt for selvmordsforsøket.

Rusmiddelbruk
Blant lesbiske og homofile i vårt utvalg er det svært mange flere som ofte drikker seg beruset enn i resten av befolkningen. Det er også en mindre andel som sjelden drikker alkohol. På samme måte som i den generelle befolkning er det mer vanlig å drikke seg beruset ofte blant menn enn blant kvinner, men forholdstallet til den øvrige befolkning er langt høyere hos kvinnene (4:1) enn hos mennene (2:1). Sett i forhold til den øvrige befolkning er det derfor verd å merke seg kvinnenes beruselsesfrekvens, selv om homofile menn i absolutte tall ligger høyere enn kvinner.

Bruken av alkohol blant lesbiske og homofile har to ansikter: På den ene siden synes ordinær, lavfrekvent bruk å være knyttet til sosialt samvær, gode nettverk og høy livskvalitet. På den annen side er lesbiske og homofile med høy beruselsesfrekvens en utsatt gruppe, med lav livskvalitet. Tilsvarende mønstre er i de senere år også dokumentert i flere studier for den øvrige befolkningen.

Blant de lesbiske kvinnene i NOVA-undersøkelsen er det en større andel som røyker enn ellers i befolkningen. Homofile menn avviker lite fra den øvrige mannsbefolkningen når det gjelder røykevaner.

Bruk av illegale, narkotiske stoffer er klart høyere blant lesbiske og homofile enn i befolkningen for øvrig. Andelen unge lesbiske og homofile (18-24 år) i Oslo som har brukt cannabisstoffer i løpet av siste 12 måneder, er dobbelt så høy som andelen i et representativt utvalg Oslo-ungdom. 45 prosent av de lesbiske kvinnene i denne aldersgruppa hadde brukt hasj eller andre cannabisstoffer.