Velferdsstaten og barna: Ordninger og kunnskapsbehovNOVA er et forskningsmiljø med vekt på en bred sosialvitenskapelig tilnærming, kombinert med et livsløpsperspektiv. Det skal fokuseres på problemstillinger om livsløp, levekår og livskvalitet samt velferdssamfunnets tiltak og tjenester. Vi har derfor vinklet det strategiske instituttprogrammet om generell barneforskning mot velferdsstaten og barna: Hvordan fortoner velferdsstatens ordninger seg når vi har barnet som enhet? Hvilke hensyn må man ta når velferdstjenestenes mottakere er barn? Hva betyr vekt på valgfrihet og brukerorientering når barna er så små at de verken kan formulere eller analysere sin situasjon og sine interesser? osv. Hvilke teoretiske og metodiske tilnærminger og innholdsmessige kunnskaper trengs for å videreutvikle velferdsstaten i en mer barneorientert retning?
For å bringe barneforskningen videre, er det viktig at flere stiller spørsmålet "hvordan blir det (feltet, fenomenet, tendensen osv) for barn?" På den måten kan forskning om barn, forskning med et barneperspektiv også ha en innflytelse på den øvrige forskningen.
A) Metodologiske spørsmål
Bakgrunnen får å gjøre metodologiske spørsmål til et eget felt, er både krav som er nedfelt i FN´s barnekonvensjon og den økende interessen for å anlegge et barneperspektiv i forskning og annen virksomhet. Satsingen på metodologiske spørsmål handler både om kartleggingsmåter og prinsipper for analyse og vurdering.
- Kunnskapsproduksjon basert på samtaler med barn
- Barnet skal bli sett og hørt - utfordringer for rettsvesenet, skolen og andre institusjoner
- Levekårsundersøkelser for barn: Ulike tilnærminger, valg av indikatorer, etiske spørsmål med mer.
B) Empiriske områder
Små barns hverdagsliv og velferd
Det skjer store forandringer i hvordan omsorgen for ett- og toåringer blir organisert, og dermed også for deres dagligliv. Det er knyttet faglige usikkerheter og politiske uenigheter til disse forandringene, og kunnskapsbehovet er stort. Barne-SIPens største empiriske satsingene er på dette feltet. Hvordan organiserer foreldre omsorgen, og hva slags dagligliv blir det for de små barna? Vi vil også ha et komparativt blikk på ulike måter å tilrettelegge tidlig barndom på, og utforske delingen mellom kvinnelige og mannlige foreldre og mellom privat og offentlig i ulike velferdsstatsmodeller.
Barndom og migrasjon
Stadig flere barn og familier som lever i Norge, kommer fra et annet land, skal tilbake til et annet land og/eller inngår i transnasjonale nettverk med forgreininger over større deler av verden. Hva slags empirisk og teoretisk baserte perspektiver trenger sektoren som behandler søknader om asyl/oppholdstillatelser, de som driver bistandsarbeid, og de som arbeider med integreringspolitikk/tiltak? Denne satsingen tar særlig sikte på utvikling av nye prosjekter.
Små barns hverdager i asylmottak - et underprosjekt
Flere hundre barn bor i asylmottak i Norge, de aller fleste sammen med sine foreldre. Mange av de minste barna kjenner ikke noe annet hjem. Deres liv og hverdager formes mens familien venter på svar på asylsøknaden. Dette prosjektet skal se nærmere på hverdagene i asylmottaket for barn opp til fem års alder, og belyse følgende hovedtemaer: Hvordan ser disse barnas hverdager ut? Hva, og hvem, former deres hverdager?
Prosjektet inngår i NOVAs strategiske instituttprogram Barneforskning (2002- 2007), som særlig tar for seg hverdagslivet for små barn i velferdsstaten. Prosjektleder er Marie Louise Seeberg. Prosjektmedarbeidere: Cecilie M. Bagge og Truls A. Enger.
RSS
Tips en venn