Dårlig økonomi gir dårlig helse

Mange barn i Norge vokser opp i familier som kan betegnes som relativt inntektsfattige. I 2005–2007 levde om lag 70 000 barn i familier med vedvarende lav inntekt.

- Hvis det er slik at familiens økonomi spiller en selvstendig rolle for ungdoms helseplager, vil det ha betydelig sosialpolitisk interesse, skriver Elstad og Pedersen.

Dårlig økonomi gjennom tenårene gir dårligere helse
Forskernes analyser viser en tendens til at ungdommer i alderen 16–18 år som bor i familier med dårlig økonomi, rapporterer flere subjektive helseplager enn unge i familier med en bedre økonomisk situasjon, både når familieøkonomien måles med inntekt og når den måles med formue.

Funnet styrkes når forskerne ser nærmere på endringene i subjektive helseplager fra 2003 til 2009. Multivariate statistiske analyser viser da at en dårlig familieøkonomi gjennom tenårene henger sammen med en større økning i subjektive helseplager enn vanlig i denne livsfasen.

- De familiene som har en lett tilgjengelig pengeformue, er mer beskyttet mot utvikling av subjektive helseplager, forteller forskerne. - Analysene viser også at effekten av dårligere økonomi er sterkere for jenter enn for gutter.

Virker indirekte
Effekten av familieøkonomien virker trolig indirekte gjennom andre mekanismer som for eksempel opplevelsen av økonomisk knapphet, stressende familierelasjoner eller redusert sosial deltakelse på grunn av pengemangel.

Ser på subjektive helseplager
I Norge er alvorlige somatiske (kroppslige) sykdommer relativt uvanlig blant barn og unge, men helseproblemer er likevel ikke fraværende. En del har psykiske vansker, noen utvikler spiseforstyrrelser og blant ganske mange finnes diffuse symptomer og smerter.

Når helseforskere studerer ungdommer, er det derfor vanlig å legge stor vekt på å kartlegge subjektive (selvopplevde) helseplager som hodepine, vondt i magen og nedforhet. Dette legger Elstad og Pedersen også til grunn i sin studie.

Gode data
Å undersøke om dårlig familieøkonomi gir dårlig helse medfører store metodiske utfordringer. Forskerne har brukt data fra NOVA­prosjektet «Barns levekår – betydningen av familiens økonomi for barns hverdag».

Disse dataene er longitudinelle og inneholder en kombinasjon av objektive registerdata, surveyopplysninger fra foreldre og rapporteringer om symptomer fra barna/ungdommene selv. Datasettet gir bedre enn de fleste andre datakilder mulighet for å luke ut bakenforliggende effekter som kan innvirke på resultatet, skriver forskerne.

Forskerne understreker likevel at dataene, til tross for alle sine fordeler, ikke kan gi endelige konklusjoner.

Kilde: Elstad, J.I. & Pedersen, A.W. (2012). Fører dårlig familieøkonomi til flere subjektive helseplager blant ungdom? Tidsskrift for velferdsforskning, 15(2):78­92

Ta kontakt med Jon Ivar Elstad for mer informasjon, e-post: jon.i.elstad@nova.no, tlf. 22 54 12 00

Les mer om Jon Ivar Elstad forskning