EU har bestemt at 2012 skal være det europeiske året for aktiv aldring. Bakgrunnen er et aldrende Europa, og en målsetting om å legge forholdene til rette for flere aktive eldre. Norge har vedtatt å følge opp dette, og et av satsingsområdene er å stimulere flere eldre til å delta på arbeidsmarkedet.
I en fersk rapport presenterer Per Erik Solem oppdatert kunnskap om eldre i arbeidslivet og om pensjonering basert på både nasjonale og internasjonale studier. Solem gjengir blant annet funn som viser at seniorenes interesse for å fortsette i arbeid har økt fra 2003 (39 %) til 2010/11 (59 %), mens ledernes interesse for å ansette eldre har flatet ut etter 2008 som følge av finanskrisen.
”Disse tallene gir grunn til optimisme med hensyn til økt sysselsetting blant seniorer, men det forutsetter jo at lederne følger opp med å gi muligheter til de som vil fortsette”, understreker Solem.
Les, last ned eller bestill rapporten
Fortsatt økt sysselsetting blant de eldste
Som følge av finanskrisen har sysselsettingen samlet sett stagnert. Dette er en utvikling man først ser i de yngre aldersgruppene. I de eldste aldersgruppene, og da særlig de over 65, har det på tross av finanskrisa vært en økning i sysselsettingen.
”Det er ikke godt å si hva som er årsaken til denne økningen. Det er vanskelig å måle effekter av tiltak på dette feltet, men erfaringer fra New Zealand viser at en kombinasjon av flere pensjonstiltak over tid gir resultater ”, uttaler Solem.
Positive erfaringer med oppheving av aldersgrensen
New Zealand har i løpet av de siste 10-20 årene opplevd en formidabel økning i sysselsettingen blant seniorer, og i dag er det betydelig flere eldre i aldergruppen 60-69 år i arbeid, enn i Norge. Først ble pensjonsalderen hevet til 65 år i 1991 – deretter ble den øvre aldersgrensen for arbeid opphevet i 1999. Samtidig som de, i likhet med det nye pensjonssystemet i Norge, åpnet for ubegrensete muligheter til å ha arbeidsinntekter ved siden av pensjonen.
”Særlig synes effekten av å oppheve den øvre aldersgrensen for arbeid å ha bidratt til at yrkesdeltakelsen blant de over 65 år i New Zealand har blitt tredoblet i løpet av 12 år”, forteller Solem.

Andel sysselsatte i alderen 55-64 år, 2001-2011
for Island, New Zealand og Norge.
Kilde: OECD Employment Outlook 2011.
Arbeidsevne og arbeidsprestasjoner: to forskjellige ting
Solem understreker at arbeidsevne og arbeidsprestasjoner er to forskjellige ting. Arbeidsevnen kan reduseres uten at arbeidsprestasjonen går ned, og arbeidsprestasjoner kan øke selv om arbeidsevnen går ned. Dette har sammenheng med motivasjon, interesse, arbeidsmiljø og ergonomi.
Solem viser til at studier med måling av arbeidsevne ofte viser nedgang med økende alder både når det gjelder fysisk styrke og reaksjonshastighet. Det samme finner man i studier av subjektive vurderinger av arbeidsevne. Mål på arbeidsprestasjoner som for eksempel produktivitet, vurderinger av hvor godt man gjør jobben sin, synes imidlertid å ha lite sammenheng med alder.
Økt levealder gir ikke nødvendigvis økt sysselsetting
De siste årene har den forventede levealderen, og da særlig blant menn, økt som et resultat av en reduksjon i hjerte- og karlidelser. Dette er imidlertid ikke en utvikling som automatisk fører til at flere eldre stiller seg i kø for å få arbeid.
Det som gjør at folk ikke greier å stå i jobben sin, er først og fremst psykiske lidelser samt muskel- og skjelettlidelser. Studier som har tatt for seg utviklingen av psykiske lidelser og muskel- og skjelettlidelser blant 50–60-åringer de senere årene, viser en viss bedring når det gjelder psykiske lidelser mens utviklingen med hensyn til muskel- og skjelettlidelser er blitt dårligere.
”Økningen i befolkningens levealder betyr ikke nødvendigvis at de sykdommene som forårsaker tidligpensjonering, blir bedre”, understreker Solem.
”Det er altså ikke slik at økt levealder innebærer at man kan redusere innsatsen mot helseproblemer i arbeidslivet. Det er viktig å fortsette jobben med å bedre arbeidsmiljøet og å forebygge helseproblemer», fortsetter Solem.
Utdanningsnivået øker
Nye generasjoner eldre har høyere utdanning. Utdanning er en kompetanse i å lære og i å endre seg. Dette er egenskaper som gjør dem mer anvendelige og attraktive i arbeidsmarkedet. Det er også en faktor som kan gi forventninger om økt yrkesdeltagelse blant seniorer.
Pensjonsreformens vanskelige valg
Det at man i dag kan kombinere pensjon og arbeid innebærer at man kan pensjonere seg tidlig og samtidig fortsette å jobbe. Denne ordningen kan ifølge Solem føre til at det ikke blir så lett å ta stilling til hva som lønner seg. Usikkerhet i forhold til helsa og hvor lenge man lever, ofte omtalt som helsepessimisme, kan føre til at mange tar ut pensjon tidlig, for å sikre seg.
Generasjonskonflikt
Solem ser en fare i at dersom det skulle blir dårligere tider, kan det oppstå et legitimitetsproblem – en generasjonskonflikt i forhold til at seniorer både tar ut pensjon og er i arbeid. Da kan det oppstå et press i retning av at seniorene bør slutte å arbeide.
Rapporten er finansiert av Senter for seniorpolitikk
NOVA-rapport 6:12
Ny kunnskap om aldring og eldre
Per Erik Solem
Øvrige NOVA-publikasjoner fra dette forskningsfeltet
NOVA Rapport 5/10: Eldres posisjon i arbeidslivet ved konjunkturomslag
NOVA Rapport 20/09: Endringer for seniorer i arbeidslivet fra 2003 til 2008
Vis flere
Les mer om forskningen til Per Erik Solem
Les mer om aldersforskningen ved NOVA
Tips en venn