Kåre Hagen ny direktør ved NOVA

For å bli litt bedre kjent med ham, tok redaksjonen i NOVA-nytt (instituttets informasjonsblad) initiativ til et intervju med ham, etter snart to måneder i jobben.

Kan du si litt om hvorfor du valgt å si ja til jobben som direktør ved NOVA?
For en som er lidenskapelig nysgjerrig etter å forstå den moderne velferdsstaten i et rikt utviklet land, synes jeg det blir stadig klarere at de store kunnskapsutfordringene kanskje ikke lenger er på trygde- og inntektssikringssiden, men på tjenestesiden. Særlig gjelder jo dette for Norge , hvor vi er så heldige å ha nok penger – men vi har en stor oppgave som samfunn å utvikle de treffsikre tjenestene som kan løse behov folk har i ulike livsfaser på gode og sosialt rettferdige måter. Jeg tror det er en stor oppgave for velferdsforskningen å utvikle en tydeligere forskningsagenda hvor vi kombinerer kunnskap om levekårsproblemenes årsaker og lokalisering i den sosio-økonomiske strukturen, med utforsking av tjenesteytingens organisering og innhold. Akkurat det å være sjef for et forskningsinstitutt er stort sett en ensom, masete og utakknemmelig jobb. Men å få anledningen til å kunne lede utvikling av god og samfunnsrelevant forskning langs disse linjer, og ha til rådighet så gode ressurser som det bor i NOVAs stab, ble et uimotståelig tilbud.

Hvilke egenskaper vil du si du har, som gjør deg egnet til å være direktør for NOVA?
Strengt tatt må dette spørsmålet rettes til de som ansatte meg! Men når jeg sa ja til tilbudet så betyr jo det selvfølgelig at jeg mener jeg er i stand til å gjøre en god jobb. Og siden du forventer er svar, vil jeg trekke fram to forhold: For det første har jeg vært så heldig å ha fått jobbe tett sammen med folk jeg oppfatter som gode ledere av forskning, både ved Fafo, Universitetet i Oslo og nå sist ved Handelshøyskolen BI. Det har gitt meg erfaring, både i selv å bli ledet som forsker og det å lede andre. For det annet, nysgjerrighet: Å lede forskning er i bunn og grunn å stimulere, organisere og gi retning til nysgjerrighet. Om jeg er god til det må andre avgjøre, men det er i alle fall det jeg liker mest å gjøre!

Hvilke forventninger har du til din nye jobb?
Det er å lykkes i å finne den gode balansen mellom å klare og forme innholdet i min egen jobb, og det å selv bli formet av dyktige medarbeidere.

Du har nå vært ved NOVA i snart to måneder, hva er ditt inntrykk så langt?
Inntrykket bare bekrefter det jeg trodde jeg visste – at NOVA er en solid og litt traust organisasjon, med mange utrolig dyktige medarbeidere. Her er det mye kunnskap og kompetanse som med fordel kunne vært mer synlig enn den kanskje er.

Du overtar som direktør midt i en prosess som fort kan ende i at NOVA sammen med Afi blir en del av HIOA. Har du noen tanker om NOVAs fremtid?
Jeg vil arrestere deg litt på premisset i spørsmålet: Idéen om en integrasjon av AFI og NOVA i et nytt universitet i Oslo, er ikke et innfall som skaper omstendigheter som gjør at vår skjebne  er i ytre krefters vold. Dersom alle parter skynder seg langsomt, er dette et grunnleggende fornuftig mål. Når jeg er opptatt av å sikre NOVAs autonomi som et eget senter i en større organisasjon, så er ikke det et uttrykk for en ønske om isolasjon. Det er et uttrykk for at en slik frihet for meg er en grunnleggende forutsetning for at vi ved NOVA kan utvikle den forskningen som kan bidra både ved forskningsfronten så vel som med å levere solid kunnskap inn mot profesjonsutdanning og praktisk, kunnskapsbasert politikkutøvelse.

Om ikke lenge kommer det en ny forskningsmelding? Er det noe du gjerne skulle ha sett stått skrevet der?
Jeg tror vi skal være klar over at vi i Norge har vært – og er - heldige som har hatt politiske myndigheter som har verdsatt og gitt gode kår til velferdsforskning. Jeg ønsker selvfølgelig at dette skal fortsette. Samtidig håper jeg at myndighetene kan formulere et tydeligere samfunnsoppdrag for vår sektor. Alle er enige om kvalitet og relevans. Men om myndighetene kan være tydelige i hvilken jobb de ønsker velferdsforskningen skal gjøre i et demokratisk velferdssamfunn, kan vi fra forskersiden mer konstruktivt formulere hvilke premisser, organisatorisk og ressursmessig, som må på plass for at vi skal kunne utføre denne oppgaven.