Etter en ubemerket eksistens blant forskere flere tiår er ”den nordiske velferdsmodell” i voksende grad tatt i bruk av politikere, ledere og journalister. Vi er vitne til en dragkamp om hva uttrykket betyr og hvem som har eiendomsrett til det. Det er heftige diskusjoner om modellen er overveiende positiv, om den har overlevd seg selv eller trenger omfattende fornying.
Likhet og utjevning
Forskere flest vil si at kjernen i ideen om en nordisk modell er at det er både ønskelig og mulig å forene økonomisk effektivitet og likhet, konkurranseevne og sosial utjevning. Mange forskere, med svensken Walter Korpi og dansken Gøsta Esping-Andersen i spissen, har vist at nordiske land har lagt større vekt på likhet og utjevning enn andre OECD-land.
I følge en del økonomer svekker vidtgående utjevningspolitikk og omfordeling av ressurser et lands konkurranseevne. Likevel er det få forskere som bestrider at nordiske land størstedelen av etterkrigstiden har klart å kombinere økonomisk vekst og høy sysselsetting med betydelig grad av likhet i inntekt og levekår.
Folkelig støtte
Den nordiske velferdsmodell ikke er én håndfast ting, for eksempel et bestemt sett av velferdsordninger. I enda mindre grad er det fruktbart å sette likhetstegn mellom velferdsmodellen og et slags gjennomsnitt av de ordningene som vi finner i de nordiske landene til en hver tid. Men et omfattende sett av praktiske ordninger og samfunnsforhold har gjort bærekraftig avveining mellom effektivitet og likhet til noe mer enn en vakker idé.
For det første har det vært bred folkelig støtte for verdiene likhet og likeverd, og dermed for målet om sosial utjevning. De like måtene som utjevningsmålet har blitt fulgt opp på i de nordiske landene, har antakelig bidratt til å befeste og forsterke disse likhetsverdiene.
Etter behov
For det andre har nordiske land i større utstrekning enn andre land satset på velferdsordninger som skulle dekke hele befolkningens behov. Andre land har hatt ordninger som har vært avhengig av den enkeltes økonomiske evne, om det når var de med høyest eller de med lavest evne. Omfattende (”universelle”) velferdsordninger har bidratt til at de nordiske landene er blant dem med høyest nivå av samhold og tillit mellom innbyggerne.
| |
|
| |
Den nordiske velferdsmodellen
har neppe gått ut på dato, skriver
Bjørn Hvinden i sin kronikk i VG
|
For det tredje har de nordiske landene ikke bare sikret befolkningen mot motfall av inntekt (trygd og lignende), men også lagt vekt på å sikre alle tjenester (helse, omsorg, utdanning) av høy kvalitet, uavhengig av egen økonomisk evne.
Selv om offentlige myndigheters evne til å levere – eller garantere – alle slike tjenester er omdiskutert, har nær universell tilgang til tjenester trolig støttet oppfatninger blant innbyggere av nordiske land om at vi er i samme båt.
"Aktiv politikk"
For det fjerde har det vært et nært samspill mellom velferdsordningene, både på inntekts- og tjenestesiden, og målsettingen om å fremme størst mulig sysselsetting. Voksne som søker inntektssikring skal hjelpes til å finne arbeid, eventuelt gjennom kvalifisering eller andre tiltak. Denne orienteringen mot ”aktiv” politikk har bidratt til å fremme omstilling og mobilitet i arbeidsmarkedet.
For det femte har et velutviklet samarbeid mellom partene i arbeidslivet, både sentralt og i den enkelte virksomhet, og samordning av lønnsoppgjør på ulike måter utfylt den offentlige velferdspolitikken.
Samordning og solidarisk lønnspolitikk har bidratt til at nordiske land er blant dem med mest sammenpresset lønnsstruktur. Dette har i sin tur stimulert strukturendringer, fornyelse og produktivitetsvekst i nordisk næringsliv, og dermed bidratt til økonomisk vekst og opprettholdelse av konkurranseevne. Dessuten har en sammenpresset lønnsstruktur også muliggjort forholdsvis sjenerøse ytelser i de offentlige ordningene for inntektssikring.
Gått ut på dato?
Har den nordiske velferdsmodellen gått ut på dato? Neppe. De ordningene og forholdene som er nevnt her, ble til i små og åpne økonomier. Sterkere globalisering og turbulent verdensøkonomi vil ikke gjøre det mindre viktig å balansere økonomisk effektivitet og sosial likhet. En aldrende befolkning og en mer etnisk sammensatt befolkning er også nevnt som grunner til at modellen er blitt mer krevende å opprettholde.
Men aktuelle forslag til svar på disse utfordringene utgjør trolig større trusler for modellen enn utfordringene i seg selv. Slike forslag omfatter for eksempel å åpne for større lønnsforskjeller eller satse mer på konkurranseutsetting og privatisering av velferdsordninger. I den grad målet om sosial likhet skulle bli betydelig svekket, vil en ha fjernet seg fra ideen om en nordisk velferdsmodell – eller gitt modellen et nytt innhold.
Les mer om forskning om den nordiske velferdsmodellen på Centre of Excellence in Nordic Research, REASSESS, sine nettsider
Les mer om Bjørn Hvinden sin forskning
RSS
Tips en venn