"Det at ungdommene har tiltro til slike arenaer er positivt, og viser at utbyggingen av disse mulighetene er viktig for at de unge skal føle at de har innflytelse over sin hverdag. Samtidig bør det også tas alvorlig at tiltroen til individuell innflytelse er så svak som den er", forteller Frøyland.
Det aktuelle notatet er et resultat av en bestilling fra det regjeringsoppnevnte utvalget kalt Ungdommens maktutredning, som hadde som mandatet å utrede unges makt og deltakelse i samfunnet.
Øvrige fellestrekk
Et annet fellestrekk er et utpreget misforhold mellom ønsker for innflytelse og de reelle mulighetene ungdommene føler at de har.
Et siste punkt som er framtredende i den foreliggende forskningen er manglende fokus på svake gruppers muligheter for deltakelse og innflytelse i sin hverdag.
Spesifikt om de tre områdene:
Skole
Skolen er det av områdene som er best dekket i eksisterende forskning. For deltakelse i skolen går det et tydelig skille mellom kollektiv og individuell innflytelse. Gjennomgående har unge stor tro på at en instans som elevrådet spiller en viktig rolle i skolehverdagen, og at det kan få gjennomslag for forslag det måtte komme med. De aller fleste mener også at skolene er flinke til å tilrettelegge for at elevrådet skal få utføre sin oppgave. Samtidig er det langt færre som føler at de selv har individuell innflytelse i skolen, og ungdommene blir i liten grad involvert i prosesser som dekker innholdet og formen i undervisningen. Det er også tydelig diskrepans mellom elevenes ønske om innflytelse og deres følelse av å ha det.
Lokalpolitikk
Det meste av forskningen som foreligger når det gjelder unges syn på lokalpolitisk innflytelse, dreier seg om ulike former for ungdomsråd. Hovedinntrykket er at unge i noen grad er enige i det flere forskere har påstått: nemlig at ungdomsrådene delvis fungerer som et ungdomspolitisk alibi. Mange påpeker at selv om de formelt sett blir hørt, er de usikre på hvorvidt dette resulterer i endringer. Samtidig viser studier også at kjennskapen til disse rådene i mange tilfeller er mangelfull, både når det gjelder arbeidsform og mulighetene disse gir til innflytelse. Medlemmene av ungdomsrådene trekker fram mer aksjonsrettede tiltak som virkningsfullt. Sist finnes det noe forskning om ungdom og stemmerett. Flertallet av studiene viser at unge mener 18 år er en riktig alder for å få stemmerett, samtidig som det er en tydelig tendens til at yngre ungdommer oftere vil ha lavere aldersgrense.
Sivilsamfunnet
Litteraturgjennomgangen viste at det var svært lite forskning om unges eget syn på deltakelse i det siste hovedområdet for notatet, sivilsamfunnet. Det som foreligger viser at det er stor diskrepans mellom ulike organisasjonstyper: idrettslag er organisasjonen med lavest grad av medbestemmelse og politiske organisasjoner befinner seg i motsatt ende. Samtidig har studier også funnet at ungdommene ikke nødvendigvis ønsker å bestemme og ha ansvar i sine fritidsorganisasjoner, men at de heller vil være med uten noen forpliktelser.
NOVA Notat 7:2011
Unges syn på deltakelse og innflytelse i skolen, lokalpolitikken og sivilsamfunnet
Lars Roar Frøyland
| |
|
| |
Lars Roar Frøyland har gjennomført en
litteraturstudie av forskning om
unges eget syn på deltakelse og innflytelse. |
Finn flere publikasjoner publisert ved ungdomsforskningsmiljøet på NOVA
Les mer om forskningen til Lars Roar Frøyland
RSS
Tips en venn