NOVA-forsker Tormod Øia har sett nærmere på holdninger til likestilling hos ungdom i de nordiske landene. Utgangspunktet er en sammenliknende studie: Nordic Youth Study der i alt 14000 elever i videregående skole har deltatt.
De fleste er for likestilling
Den nordiske studien viser at de aller fleste unge, uavhengig av kjønn, mener at "kvinner og menn bør ha like rettigheter". Det gjelder for godt over 90 prosent av jentene og i underkant av 90 prosent av guttene. I Norge er det 91 prosent av guttene som mener dette, mot 97 prosent av jentene. Det er likevel variasjoner mellom landene, og Færøyene skiller seg særlig ut: kun 60 prosent av guttene mener at kvinner og menn bør ha like rettigheter.
Mannen familiens overhode?
I den tradisjonelle patriarkalske familien var det mannen som var familiens overhode. Er det fremdeles en del unge som er enige i at "Når en mann og en kvinne er gift, anser jeg mannen for å være hjemmets overhode"?
Det viser seg at en betydelig andel sier seg enig i dette - i snitt rundt 30 prosent. Samtidig er variasjonene fra land til land store. I Norge er det 31 prosent som sier seg litt eller sterkt enig i dette.
- Hvis vi ser på kjønnsforskjellene, er det igjen spredning fra land til land, understreker Øia. - Andelen gutter som mener at mannen er "hjemmets overhode," varierer fra 56 prosent i Finland til 29 prosent på Åland. I Norge mener 44 prosent av guttene dette, mot 18 prosent av jentene.
Danskene er mest for
Øia har undersøkt om det finnes felles underliggende dimensjoner som kan fortelle mer om hvem som har hvilke holdninger til likestilling. Til denne bruk har han laget et samlemål på likestilling.
Analysene viser at det er danske ungdommer som i sterkest grad er for likestilling, mens ungdommer i Finland, Grønland og Færøyene i minst grad støtter ideene om likestilling. Norske ungdommer havner midt på treet. For alle gjelder at jenter er betydelig mer for likestilling enn guttene.
Foreldrene
Det er en svak tendens til at unge som har foreldre med høyere utdanning, i større grad er for likestilling. Guttenes holdning til likestilling blir i stor grad påvirket av om mor har lønnet arbeid eller ikke.
Øia påpeker at unge med innvandrerbakgrunn i mindre grad er tilhengere av likestilling. Spesielt gjelder dette første generasjon innvandrere - de unge som er født i et annet land. Mellom andre generasjon unge innvandrere og unge som ikke har innvandrerbakgrunn, er forskjellene minimale.
Skole, utdanning og framtid
Både for gutter og jenter er det en klar sammenheng mellom utdanningsambisjoner og synet på likestilling. De som har planer om høyere utdanning, er mer for likestilling, mens de som raskt vil ut i jobb, i mindre grad prioriterer likestilling. - Analysene viser at desto mer de unge mistrives på skolen, desto mindre er de for likestilling, forteller Øia.
Fritidsaktiviteter og alkoholbruk
Verken for gutter eller jenter er det tydelige sammenhenger mellom å delta i ulike organiserte fritidsaktiviteter og synet på likestilling. Men jenter som er mer enn gjennomsnittlig for likestilling, går i større grad enn andre ut på byen - på diskoteker og klubber. De drikker oftere alkohol, og de blir i tillegg også oftere fulle. Her er det mangel på symmetri. Gutter som ofte går på klubber og diskotek, og som ofte drikker seg fulle, er i mindre grad for likestilling.
- Det kan være at gutter gjennom slik atferd bekrefter tradisjonelle gutt- og mannsroller, mens slik livsførsel bryter med hva som forbindes med det kvinnelige, sier Øia.
Allemannseie hos jenter, radikalt hos gutter
Spørreskjemaet inneholder en rekke utsagn om politikk og samfunnsforhold. Jentene er i større grad opptatt av kollektive og solidariske målsettinger og av naturvern. Guttene er mer opptatt av individuelle friheter. Hos guttene er det en tydelig sammenheng mellom likestilling og politiske verdier og prioriteringer mer generelt. Disse sammengene er mye svakere for jentene.
Guttene er mest skeptisk til innvandring. Desto mer guttene er mot innvandrere, desto mer skeptiske er de også til likestilling.
Øia finner at de politiske holdningene hos unge jenter som er for likestilling, ikke er spesielt knyttet til venstresiden, som var tilfellet tidligere. - Langt på vei er jentenes syn på likestilling løftet ut av andre politiske agendaer, mener Øia. - Likestilling har blitt et tankegods som mer eller mindre deles av alle jenter, uavhengig av andre politiske skiller.
For guttene er det annerledes: I guttenes holdning til likestilling ligger det fremdeles er tydelig element av politisk radikalisme; de guttene som er mest positive til likestilling, befinner seg politisk på venstresiden.
For guttene er det annerledes: I guttenes holdning til likestilling ligger det fremdeles er tydelig element av politisk radikalisme; de guttene som er mest positive til likestilling, befinner seg politisk på venstresiden.
Om studien
The Nordic Youth Study er en spørreskjemabasert undersøkelse som er gjennomført blant elever på videregående skole høsten 2009 og våren 2010 i alle de nordiske landene. Det vil si Finland, Island, Sverige, Norge, Danmark, Åland, Færøyene og Grønland. I alt har 13417 ungdommer deltatt i undersøkelsen. Av disse er utvalget fra Norge på 2700.
Gjennomføringen var papirbasert og elevene brukte en klassetime på å fylle ut. Svarprosenten ligger på rundt 80. I alt inneholder spørreskjemaet i overkant av 500 variabler og dekker mellom annet spørsmål om skole og utdanning, bruk av ny teknologi, språk og kultur, likestilling, fritid, bruk av rusmidler, psykisk helse, sport og idrettsaktiviteter, seksualitet, intimitet og vennskap, familieforhold og religion. Sverige gjennomførte bare deler av undersøkelsen.
Innsamlingen av norske data er finansiert av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Hovedfinansieringen til studien kommer fra Nordisk ministerråd.
Les, last ned gratis eller bestill rapporten:
NOVA Rapport 25/11
Nordiske ungdommers holdninger til likestilling
Tormod Øia
For mer informasjon, kontakt Tormod Øia, tlf. 22 06 08 01 / 35 59 71 35, tormo-oe@online.no
RSS
Tips en venn