Spørsmålene som drøftes i rapporten
Hva er drivkreftene bak endringene i norsk boligpolitikk de siste førti årene? Er boligpolitikken som kjennetegnet ”sosialdemokratiets lykkelige øyeblikk” avviklet? Er den erstattet av markedsstyring og beskjedne almisser til ”vanskeligstilte på boligmarkedet”, slik enkelte ynder å hevde? Hva er bakgrunnen for ”eierlinja”, norske politikeres særegne støtte til kooperativt og individuelt selveie, og hvordan har den endret seg? Og hva har egentlig skjedd med sentrale sosialdemokratiske institusjoner som Husbanken og boligkooperasjonen? Slike spørsmål stilles og drøftes i rapporten ”Norsk boligpolitikk i forandring 1970-2010. Dokumentasjon og debatt” skrevet av Jardar Sørvoll, historiker og stipendiat ved NOVA og Reassess – Nordic Centre of Excellence in Welfare Research.
Sentrale vedtak, dokumenter og politiske prosesser
Hoveddelen av rapporten er viet til fremstillingen av sentrale vedtak, dokumenter og politiske prosesser knyttet til sentrale boligpolitiske delområder i perioden fra ca. 1970 og fram til i dag; statlig boligfinansiering, bostøtte, boligskatt, marked og regulering (husleieregulering, boligkooperasjon, eierleiligheter etc.) og de siste femten-tjue årenes ”boligsosiale vending” -- dvs. glidningen mot en boligpolitikk som i stadig større grad ble rettet mot de mest vanskeligstilte husholdene. Rapporten, som er basert på et bredt utvalg primærkilder og sekundær litteratur, er slik sett ment å fungere som et oppslagsverk for interesserte i norsk boligpolitikk og bolighistorie. Den er også ment som et bidrag til den historiefaglige og samfunnsvitenskapelige forskningen om velferdsstatens utvikling i bred forstand.
NOEN HOVEDKONKLUSJONER
Statens engasjement endrer karakter
Ifølge rapporten er det rimelig å hevde at etterkrigstidens boligpolitikk ble avskaffet i perioden fra 1970 til 2010. På 1970- og 80-tallet forsøkte staten fortsatt å spille en aktiv, styrende rolle i boligsektoren. Staten regulerte omsetningsprisene og husleiene i mange delmarkeder og
påvirket boutgifter, boligstandard og boligpriser ved en omfattende subsidiering av boligbyggingen. På 1990- og 2000-tallet spilte staten en stadig mer tilbaketrukket rolle i boligsektoren. Staten fortsatte på den annen side å styre og regulere boligmarkedet: revisjonene av husleie-, borettslags-, eierseksjons-, oppførings- og avhendingslovgivningen er gode eksempler på dette (se kapittel 6). Det er misvisende og upresist å hevde at boligmarkedet i dag er ”uten reguleringer” eller at boligpolitikken er avviklet, slik enkelte kommentatorer gjør (se kapittel 2). I tråd med idealet om ”velfungerende boligmarkeder” fremsatt i Bondevik-regjeringens boligmelding (St. meld. Nr. 23 2003-2004), ble imidlertid styringsambisjonene kraftig nedjustert i løpet av 1990- og 2000-tallet.
Endringene i boligpolitikken de siste tiårene er ikke et resultat av en felles strategi
Rapporten konkluderer videre med at endringene i boligpolitikken de siste tiårene ikke kan føres tilbake til en felles, koordinert strategi. Det argumenteres snarere for at endringene på de respektive områdene {F6AA7E35DF5C}fremstår som et resultat av ulike drivkrefter. Omleggingen av boligfinansieringen fremstår som et resultat av grunnleggende enighet mellom sentrale politikere i Høyre og Arbeiderpartiet, selv om politisk retorikk bidro til å skjule dette ”toppfolkenes partnerskap”. Det fantes en generell enighet mellom AP og H omkring den gradvise nedtrappingen av de generelle subsidiene og prioriteringen av de behovsprøvde, personrettede virkemidlene (se kapittel 3). Det samme gjelder avviklingen av husleiereguleringen (se kapittel 6). På andre delområder fremstår endring i større grad som et resultat av press fra markedsaktører. Eiendomsinvestorers profittmotiv var en viktig drivkraft bak etableringen av eierleilighetssektoren på 1970- og 80-tallet. En viktig årsak til avviklingen av prisreguleringen i borettslagssektoren, var på sin side beboernes ønske om å selge sin bolig til markedspris (se kapittel 6).
Initiativet til forskningsprosjektet rapporten springer ut av ble tatt av Tore W. Kiøsterud, sosialøkonom og mangeårig ansatt i Kommunaldepartementets boligavdeling. Prosjektet er finansiert av Husbanken og støttet av Kommunal- og Regionaldepartementet ved sjenerøs tilgang til boligavdelingens arkiver.
NOVA Rapport 16/11
Norsk boligpolitikk i forandring 1970-2010
Dokumentasjon og debatt
Jardar Sørvoll
Les mer om forskningen til Jardar Sørvoll
Les mer om boligforskningen ved NOVA
RSS
Tips en venn