Oppdraget

Rapporten er skrevet på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet og omhandler opplæringstilbudet til mindreårige asylsøkere i Norge. Mindreårige asylsøkere omfatter da både barn som søker asyl sammen med sine foreldre og enslige mindreårige asylsøkere. Oppdraget gikk ut på å kartlegge kommunenes opplæringstilbud til asylsøkerbarn i grunnskolealder, og fylkeskommunenes tilbud om videregående opplæring til unge asylsøkere (primært 16–24 år). Et sentralt spørsmål har vært om undervisningstilbudet til asylsøkerbarn i grunnskolealder er i tråd med regler og forskrifter. Videre om unge asylsøkere får innpass og deltar i videregående opplæring. For begge skoleslag har det i tillegg vært et mål å undersøke om undervisningstilbudet til asylsøkerbarn tilsvarer tilbudet til andre elever.

Rapporten er basert på en tredelt datainnsamling: Del 1. er en kartlegging av skoletilbudet til asylsøkerbarn i grunnskolealder. Datagrunnlaget er en spørreskjemaundersøkelse rettet mot norske kommuner med mer enn tre asylsøkerelever i grunnskolen. Totalt deltok 72 av 127 forespurte kommuner. I tillegg brukes opplysninger fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI). Del II omfatter en kartlegging av tilbudet om videregående opplæring til asylsøkerungdom over grunnskolealder, og bygger på et spørreskjema rettet mot fylkeskommunene som eier av de videregående skolene. 17 av 19 fylker besvarte undersøkelsen. Del III omfatter intervjuer med ansatte ved syv statlige mottak og syv omsorgssentre om deres erfaringer og rutiner for samarbeid med skoler og kommuner (som skoleeier).

Asylsøkerbarn i mottak og omsorgssentre får grunnskoleopplæring

Kartleggingen tyder på at de aller fleste asylsøkerbarn i grunnskolealder får grunnskoleopplæring, og at de blir skrevet inn i grunnskolen relativt raskt etter ankomst til mottak og omsorgssenter. Antall asylsøkere registrert i GSI tilsvarer omtrent antall barn bosatt på mottak og omsorgssentre. Det kan imidlertid se ut som om dekningen er noe lavere for asylsøkere i ungdomsskolealder enn for asylsøkere i barneskolealder.

Innskriving av asylsøkerelever i grunnskolen skjer generelt ved at asylmottak og omsorgssentre tar kontakt med skolen. I følge kommunene er det sjelden at elevenes foreldre tar kontakt selv. Det ser også ut til å være mottak og omsorgssentre som har hovedansvar for å kartlegge barnas helse før skolestart. Derimot tyder undersøkelsen på at kartlegginger av elevenes skolebakgrunn og ferdigheter skjer i samarbeid mellom skole og mottak.

Innføringsklasser til asylsøkerelever

Det er relativt stor variasjon mellom kommunene når det gjelder organisering av opplæringen for asylsøkerbarn. Majoriteten av kommunene som deltok i spørreskjemaundersøkelsen, gir opplæring til elevgruppen både i innføringsklasser/skoler og i ordinære klasser. Bare en av fem tilbyr kun opplæring i ordinære klasser. Selv om mange kommuner har et tilbud om innføringsklasser, omfatter dette ikke alle asylsøkerelever. I følge tall fra GSI går rundt en av tre asylsøkerelever i grunnskolen i innføringsklasser. I de fleste kommuner er innføringsklasser/skoler et tilbud i en kortere periode før de overflyttes til ordinære klasser og skoler (fortrinnsvis etter lærernes anbefalinger).

Kommunenes svar tyder videre på at elever i innføringsklasser stort sett får like mange undervisningstimer som elever i ordinære klasser. Når det gjelder hvilke fag elevene får undervisning i, kan det imidlertid se ut som om religion, livssyn og etikk samt praktisk estetiske fag nedprioriteres for disse elevene.

Mangler når det gjelder tospråklig undervisning og morsmålsundervisning

Selv om asylsøkere i grunnskolen i hovedsak ser ut til å få et tilbud i tråd med regelverket og Østbergutvalgets anbefalinger, viser kartleggingen at relativt få asylsøkerelever får tospråklig fagopplæring og morsmålsundervisning. Under halvparten av kommunene i kommuneundersøkelsen har oppgitt at alle asylsøkerelever får tilbud om tospråklig fagopplæring. Kartleggingen viser videre at relativt få kommuner har ansatte med formell kompetanse i tospråklig fagopplæring. Kun en av tre kommuner har ansatte i grunnopplæringen med utdanning som tospråklig faglærer.

Et klart mindretall av kommunene oppgir at alle asylsøkerelever får tilbud om morsmålsopplæring, og tilbudet om morsmålsopplæring ser ut til å være dårligere for elever i ordinære klasser enn for elever i innføringsklasser. I følge ansatte på mottak og omsorgssentre gis det som regel kun tilbud om morsmålsopplæring til noen språkgrupper. Samlet tyder kartleggingen dessuten på at de små kommunene gir det svakeste tilbudet når det gjelder tilpasset språkopplæring til asylsøkerelever i grunnskolen.

Grunnskoleopplæring for voksne

Asylsøkere over opplæringspliktig alder har ikke rett til grunnskoleopplæring for voksne, men kan få tilbud om det hvis kommunen eller fylket har slike opplæringstiltak. Kommuneundersøkelsen viste at 27 av 71 kommuner som deltok i kommuneundersøkelsen, hadde asylsøkerelever som fikk grunnskoleopplæring etter opplæringsloven § 4A-1 skoleåret 2010/11. Totalt oppga 10 av 17 undersøkte fylker at de hadde et opplæringstilbud for unge asylsøkere uten kompetanse tilsvarende norsk grunnskole. De fleste av disse beskrev en variant av grunnskoleopplæring. Samlet tyder kartleggingen på at grunnskoleopplæring for voksne er noe som ikke gis i alle kommuner eller i alle fylker. Muligheten til å få slik opplæring er dermed avhengig av hvor man blir plassert på mottak eller omsorgssenter.

Kompetanse og ressurser i skole og hjelpeapparat

Kommuneundersøkelsen viser at omfanget av ansatte i grunnskoleopplæringen som har formell kompetanse rettet mot tospråklig fagopplæring, er relativt lite. Også i den pedagogisk-psykologiske tjenesten ser det ut til å være relativt lite formell kompetanse rettet mot asylsøkerbarn. Her må det imidlertid tas forbehold. Mange av respondentene var usikre med hensyn til de ansattes kompetanse, og kartleggingen tyder slik på at informasjon om dette fortrinnsvis bør innhentes på en annen måte. De ansatte på mottak og omsorgssentre ble også intervjuet om lærernes kompetanse. Mange ga uttrykk for at lærerne ofte manglet den formelle kompetansen, men at mange hadde opparbeidet seg bred erfaring i forhold til undervisning av asylsøkerbarn.

Alle kommunene som deltok i kartleggingen, hadde søkt om en eller annen form for statlige tilskudd til opplæring av asylsøkerbarn i skolepliktig alder. Satsene er imidlertid lavere enn de beregnede utgiftene til opplæring av ordinære elever. Det er derfor grunn til å tro at tilskuddet ikke dekker kommunenes reelle utgifter. I tillegg kommer utgifter til tolk i hjem–skole-samarbeidet. Kommuneundersøkelsen viste at majoriteten av kommunene hadde hatt utgifter til tolk skoleåret 2010/11, og intervjuundersøkelsen bekreftet at bruk av tolk er rutine både på mottak og i skolene.

Leksehjelp, SFO og fritidstilbud

I de aller fleste kommunene som deltok i kartleggingen, har asylsøkerbarn tilbud om leksehjelp – enten på skolen, på mottaket eller gjennom frivillige organisasjoner. Bare halvparten gir særskilt støtte til asylsøkerelever som deltar i det kommunale leksehjelptilbudet. Asylsøkerbarn i ordinære mottak har i all hovedsak ikke tilgang til skolefritidsordingen (SFO). Verken mottakene eller foreldrene har pr. i dag mulighet til å betale for dette tilbudet. Nesten alle mottaksansatte som ble intervjuet, påpekte hvor uheldig det er at asylsøkerbarn i «SFO-alder» ikke fikk tilgang på SFO som en kilde til språkopplæring og integrering. Derimot er de ansatte på mottak og omsorgssentre stort sett fornøyd med fritidstilbudet i kommunen. Alle forteller at asylsøkerbarn i mottak og omsorgssentre får tilbud om å delta i kommunenes ordinære fritidstilbud. I mange kommuner tilbyr også frivillige organisasjoner egne tiltak for disse barna.

Videregående opplæring

I 16 av 17 fylker som deltok i fylkesundersøkelsen, kan asylsøkere med kompetanse tilsvarende norsk grunnskole få plass i videregående opplæring etter søknad. Ett fylke oppga at asylsøkere bare fikk hospitere i videregående opplæring. Selv om mange fylker åpner for inntak, kan veien til videregående opplæring være lang for mange asylsøkere. Fylkeskommunens aktivitet og innsats i forhold til potensielle søkere varierer. Bare ti av sytten respondenter krysset av for at unge asylsøkere i deres fylke fikk informasjon om muligheten til å søke videregående utdanning. Det er bare i noen tilfeller inntakskontoret i fylket som tester kompetansen til søkere uten norsk grunnskoleutdanning. Som regel er det bostedskommunen, de videregående skolene eller voksenopplæringen som bistår fylkeskommunene i kartleggingen av søkernes kompetanse.

Halvparten av fylkene i undersøkelsen har tilbud om innføringsklasser til asylsøkerelever i videregående opplæring. De fleste fylkene oppgir at asylsøkerelevene i innføringsklasser får samme timeantall som elever i ordinære klasser, og at de får særskilt norskopplæring. Tospråklig fagopplæring til asylsøkerelever i videregående er imidlertid nærmest fraværende. Dette gjelder både for elever i innføringsklasser og elever i ordinære klasser. Litt flere fylker oppgir at det gis morsmålsopplæring til denne elevgruppen, men også her er dekningen lav og nærmest fraværende når det gjelder asylsøkerelever i ordinære klasser.

Mottaks- og omsorgssenteransatte som ble intervjuet, ga uttrykk for at skoletilbudet til asylsøkere i videregående opplæring varierer mye mellom fylker, og at det skaper problemer for unge når de flytter fra mottak til bostedskommunen.

Asylsøkere med endelig avslag

Opplæringstilbudet til asylsøkere med endelig avslag ble kun omtalt i fylkesundersøkelsen og i intervjuene med mottaks- og omsorgssenteransatte. Alle de ansatte i intervjuundersøkelsen fortalte om en praksis der barn med avslag på sin asylsøknad fikk fortsette i grunnopplæringen til de eventuelt forlot landet. Bare to av informantene fortalte om bevisste endringer i undervisningstilbudet for å forberede elevene på retur til hjemlandet. Undersøkelsene til fylkene viser at de fleste fylker har en praksis der asylsøkerelever med endelig avslag får gå ut skoleåret. Ofte vet verken mottak eller de videregående skolene om at elever har fått endelig avslag.