Store regionale variasjoner i dødelighetsnivå

I den aktuelle artikkelen analyserer Elstad variasjoner i dødelighet i perioden 1994–2003 mellom 35 norske regioner ved hjelp av registerdata. Bakgrunnen for artikkelen er en debatt blant folkehelseforskere som tar utgangspunkt i den britiske epidemiologen Richard G. Wilkinson og hans kollegers teori om at høy inntektsulikhet har samfunnsskadelige konsekvenser. De hevder blant annet at inntektsforskjellene i velstående samfunn genererer voldskriminalitet, tenåringsgraviditeter, et høyt nivå av psykisk sykelighet og andre former for sosial patologi. Framfor alt er inntektsulikheten en trussel mot folkehelsen.

Jon Ivar Elstad (foto:Lars Grue)

"Hovedpoenget er at det ikke nødvendigvis er slik at folk flest mangler de materielle ressursene som trengs for å leve et langt liv, men heller det at inntektsulikheten i seg selv undergraver de psykososiale betingelsene for god helse", utdyper Elstad.

I sin artikkel tar Elstad for seg et beslektet alternativ til Wilkinson-teorien, nemlig hypotesen om at de geografiske områdenes sosiale struktur påvirker både dødelighetsmønster og nivået av inntektsulikhet, og at effektene av inntektsulikheten derfor vil faller bort når denne sosiale strukturen blir tatt hensyn til.

Det sentrale forskningsspørsmålet i Elstads studie er om sammenhengen mellom geografiske områders inntektsulikhet og dødelighetsnivå består når en i analysemodellene tar hensyn ikke bare til regionbefolkningenes individuelle kjennetegn, men også til regionenes sosiale struktur – storbymiljøer, næringsliv og befolkningens sosioøkonomiske sammensetning.

"Eller sagt på en annen måte – kan Wilkinson-teorien gi oss en bedre forståelse av de sosiale og geografiske dødelighetsforskjellene i Norge"?, sier Elstad.

Noen erfaringer fra studien
Elstad finner at dødelighetsnivået i perioden 1994–2003, samlet for begge kjønn alder 30–64 i 1993, varierte markant mellom de 35 geografiske regionene som er anvendt i disse analysene. De individuelle risikofaktorene kjønn, alder, ekteskapelig status, utdanning og personlig inntekt var sterkt relatert til dødsrisikoen, men de regionale forskjellene i dødelighet ble bare delvis forklart av forskjeller i individuelle risikofaktorer. Analysene påviste at kontekstuelle forhold relatert til regionenes sosiale struktur hadde klare effekter på dødelighetsnivået.

Kontrollert for de andre forklaringsvariablene var det særlig høy dødelighet i Oslo. De andre større byene (Bergen, Trondheim, Stavanger), derimot, hadde samlet litt lavere dødelighet enn resten av landet. Gjennomgående var det lavere dødelighet i regioner med en stor andel høyt utdannede. Også næringsstrukturen hadde effekter, spesielt ved at større innslag av primærnæringer så ut til å «dempe» dødeligheten. Det var også en svak og ikke helt konsistent tendens til at høyere gjennomsnittsinntekt i en region ofte korresponderte med lavere dødelighet.

Wilkinson-teorien kan være relevant også i det norske samfunnet
Det sentrale formålet med analysene har imidlertid vært å vurdere hypotesen om at høyere regional inntektsulikhet i seg selv, «på toppen» av andre individuelle og kontekstuelle faktorer, virker i retning av høyere dødelighet. Studien kunne tydelig observere slike effekter, og resultatene kan altså innebære at Wilkinson-teoriens antakelser om at høyere inntektsulikhet vil bidra til et høyere dødelighetsnivå kan være relevante også i det norske samfunnet. Inntektsulikhetseffekten viste seg forøvrig å være sterkest blant arbeidere, men den var også tydelig for funksjonærsjiktene.

Er inntektsforskjeller dødelige?
Sosial struktur, inntektsulikhet og dødsrisiko i norske regioner
Jon Ivar Elstad
Tidsskrift for velferdsforskning, årgang 13, nr. 4 2010.

Les mer om Jon Ivar Elstads forskning