Betydelige forskjeller i Skandinavisk eldreomsorg

Dette er blant konklusjonene i boka "De siste årene. Eldreomsorgen i Skandinavia 1960-95", som nylig er utgitt av forskningsinstituttet NOVA - Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. Redaktør av boka er Svein Olav Daatland (NOVA) og medforfattere er Gerdt Sundström og Marta Szebehely (Sverige), Merete Platz (Danmark) og Susan Lingsom (NOVA, Norge).

Danmark har f.eks. i hele perioden investert betydelig mer i eldreomsorgen enn hva Norge har gjort, og forskjellen er særlig stor hva gjelder hjemmetjenester. Danmark og Sverige har også gjennomført større og raskere profilendringer enn Norge, men tildels langs ulike veier.
Danmark har f.eks. beholdt en forholdsvis bred tildelingsprofil i den åpne omsorgen, mens Sverige radikalt har innsnevret tilgangen til hjemmetjenester, men med mer ressurser konsentrert om de mest hjelpetrengende.

Et felles trekk er at perioden er preget av en betydelig "nedinstitusjonalisering" i Danmark og Sverige fra tidlig på 1970-tallet og framover, konkluderer forskerne. Institusjonsdekningen (plasser pr. 100 over 80 år) er halvert siden den tid, og er foreløpig ikke fullt ut kompensert av utbyggingen av ulike typer "omsorgsboliger". Norge har gjennomgående fulgt etter nabolandene, men med en senere tidsrytme og med mindre radikale endringer. Fra å være landet med lavest institusjondekning omkring 1970, framstår Norge nå som landet med flest institusjonsplasser - især sykehjem - i forhold til antall gamle, men er likevel det av landene som vil utvide nettopp dette tilbudet. Norge har derimot færre "omsorgsboliger" og en svakere utbygd hjemmetjeneste, spesielt sammenliknet med Danmark.

Den sterkere medisinske forankringen av norsk og svensk institusjonsomsorg sammenliknet med dansk er trolig en medvirkende årsak til at boligstandarden er betydelig høyere i danske institusjoner. Her hadde man enerom til praktisk talt alle beboere allerede tidlig på 1970-tallet, mens en betydelig andel i norske og svenske sykehjem fortsatt må dele rom med andre.

Undersøkelsen viser at tilgang til hjemmehjelp øker med tiltakende funksjonssvikt, men nivået varierer betydelig mellom landene både med hensyn til hvor mange som får hjelp og hvor mye hjelp man får. Mønsteret har endret seg over tid, men i dag er tilgangen klart lavest i Sverige og høyest i Danmark. Danmark er det eneste av landene som har utvidet tilbudet i hele perioden. I alle tre landene kan ellers spores en mer selektiv fordelingspolitikk, der hjelpen konsentreres om de mest hjelpetrengende, om pleiemessige oppgaver framfor huslig hjelp, og i større grad til enslige framfor ektepar. Denne tendensen er særlig uttalt i Sverige.

Les mer om rapporten her