Fattige familier fortsatt fattige

Inntektsforhold
Analysene viser at lavinntektshusholdningene har hatt en positiv inntektsutvikling i perioden 2000–2007. På tross av den positive inntektsutviklingen har ikke lavinntektshusholdningene nærmet seg den øvrige befolkningen inntektsmessige i denne perioden.

"Vi finner at nærmere halvparten av de husholdninger som befant seg under lavinntektsgrensen i den første treårsperioden (2000–2002) fortsatt er under fattigdomsgrensen i den siste treårsperioden (2005– 2007)", forteller Elisabeth Ugreninov, en av bidragsyterne i rapporten. Hun understreker at det er verdt å merke seg at de som har ”beveget seg oppover” på inntektsstigen, ikke beveget seg langt.

Inntektsøkning ujevnt fordelt
Undersøkelsen viser videre at inntektsøkningen er ujevnt fordelt mellom underutvalg av lavinntektshusholdningene hvor etnisk tilhørighet, foreldrenes yrkestilknytning og husholdningstype er spesielt viktig. Familier med ikke-vestlig bakgrunn har en vesentlig høyere risiko for å forbli under fattigdomsgrensen i hele undersøkelsesperioden, samt at de har hatt noe lavere inntektsvekst enn de øvrige barnefamiliene. Dette forklares ved at foreldre fra ikke-vestlige familier i større grad er yrkespassive og har flere barn enn foreldre fra de norske lavinntektshusholdningene.

"At det er relativt store forskjeller mellom norske og ikke-vestlige lavinntektshusholdninger kommer blant annet til uttrykk når vi ber dem gi en egenvurdering av den økonomiske situasjonen i husholdningen", fortsetter Ugreninov. Undersøkelsen viser at ni prosent av de norske og 18 prosent av de ikke-vestlige lavinntektshusholdningene svarer at pengene ikke strekker til.

Boligforhold
Rapporten viser at det er klare sammenhenger mellom husholdsinntekt og boforhold. I 2009 har lavinntektsutvalget fortsatt en klart lavere sjanse for å eie sin egen bolig, og de har klart dårligere boforhold enn kontrollutvalget. Av de familiene som har en åtteårsinntekt under 60 prosent av medianinntekten, eier 55 prosent sin egen bolig, mens det tilsvarende tallet for kontrollutvalget er 87 prosent.

"Det er verdt å merke seg at det blant familiene som karakteriseres som stabilt fattige, er en forholdsvis høy andel som er trangbodde – både etter objektive og subjektive kriterier", sier Viggo Nordvik, som har skrevet kapitlet om boforhold i rapporten.

"En litt nedslående konklusjon er at det synes som om kvalitetsproblemene er større i den kommunalt kontrollerte boligmassen enn det er i boligmassen ellers", fortsetter han.

Barnas helse
Barn og ungdommer i lavinntektsfamilier opplever sin helse som dårligere enn hva barn og ungdommer flest gjør. Disse forskjellene er enda større når forskerne spør foreldrene. I lavinntektsutvalget oppgir omlag 55 prosent av de norske foreldrene og bare litt over 40 prosent av de ikke-vestlige foreldrene at barna deres har ”svært god helse”, mot nesten 70 prosent av foreldrene i kontrollutvalget.

"En særlig interessant tendens er at forskjellene mellom lavinntektsutvalget og kontrollutvalget ser ut til å øke i 16–18-årsalderen, særlig for plager og psykosomatiske symptomer", sier Jon Ivar Elstad, også bidragsyter i rapporten. "Dette kan tyde på at opplevelsen av familienes inntektssituasjon blir mer belastende når tenåringene står på terskelen til voksenlivet", sier han.

Foreldrenes helse er blitt dårligere
For barna i lavinntektsfamilier kan det være en ekstra belastning om foreldrene ikke bare har dårlig økonomi, men også dårlig helse. I 2009 er helsesituasjonen blant foreldrene i lavinntektsutvalget markert dårligere enn blant foreldrene i kontrollutvalget, for eksempel for kronisk sykelighet og i enda større grad for psykiske symptomer og selvrapportert allmennhelse.

Innen lavinntektsutvalget er den rapporterte helsetilstanden jevnt over dårligere blant de ikke-vestlige foreldrene enn blant de norske foreldrene. Bare 12 prosent blant de ikke-vestlige lavinntektsforeldrene mener at deres allmennhelsetilstand er «svært god», mot ca. 30 prosent blant de norske foreldrene i lavinntektsutvalget og ca. 40 prosent blant foreldrene i kontrollutvalget. Helseforholdene blant de voksne har forverret seg noe mer i lavinntektsutvalget enn i kontrollutvalget i årene etter 2003.

Helse i lavinntektsutvalget varierer ikke bare med etnisk bakgrunn, men også med levekårssituasjonen i 2009. Den er noe dårligere om inntektene fortsatt er lave i 2005–2007, noe bedre om de voksne lever i stabile parforhold, og svært mye dårligere om foreldrene i lavinntektsutvalget ikke er i yrkesaktivitet.

Forhold som bidrar, statistisk sett, til en forverring av helsetilstanden fra 2003 til 2009 er å være ikke-vestlig innvandrer, å være utenfor yrkeslivet, å være eneforsørger blant mødrene og å ha husholdningsinntekt under lavinntektsgrensen 2005–2007 blant fedrene. Foreldrene i lavinntektsutvalget som i 2003 hadde «svært god helse», har større inntektsvekst i de påfølgende årene enn foreldrene med dårligere helse, og sykelighet blant de voksne er en av grunnene til at en del husholdninger fortsatte å være «fattig» utover 2000-tallet.

Trives på skolen men får dårligere karakterer
På samme måte som i 2003 og 2006 finner forskerne også i 2009 at de aller fleste barna både i lavinntektsgruppen og i kontrollutvalget trives på skolen: mellom 85 og 93 prosent. Rundt 90 prosent av elevene oppgir også et godt forhold til lærerne. Dette gjelder både barne- og ungdomsskolen og videregående skole. I ungdomsskolen finner forskerne klare karakterforskjeller mellom lavinntekts- og kontrollutvalget både i norsk skriftlig, matematikk og engelsk i disfavør av lavinntektsfamiliene.

De eldste innvandrerjentene driver mer med idrett
"Vi ser at det blant de eldste jentene (16-18 år) med ikke-vestlig bakgrunn (i lavinntektsutvalget), som for tre år siden i liten grad trente i lag, foreninger mv., nå i mye større grad deltar i slike aktiviteter", forteller Lars B. Kristofersen, som har sett på spørsmål knyttet til fritidsaktiviteter. 40 prosent av de eldste innvandrerjentene oppgir i 2009 at de trener en eller flere ganger i uka. I 2006 oppga kun 24 prosent i den samme gruppen av jenter at de trente så ofte. Men de trener fortsatt sjeldnere enn de norske jentene på samme alder.

For de yngste ikke-vestlige innvandrerjentene, som går på barne- og ungdomsskolen, er ikke situasjonen like positiv i 2009. Der finner han at det fortsatt er betydelige forskjeller sammenliknet med de norske i lavinntekstutvalget og med jentene i kontrollutvalget i denne alderen.

Økonomisk og psykologisk trygghet
Lavinntektsungdommene rapporterer en mindre positiv opplevelse av familiens økonomi, og det er fortsatt klare forskjeller når det gjelder tilgang til sentrale forbruksgoder. Det er også mindre forskjeller mellom lavinntekts- og kontrollutvalget i selvoppfattet kompetanse og opplevelse av kontroll over egen situasjon.

Forslag til tiltak
"For å bekjempe barnefattigdom må det etter vår vurdering satses både på tiltak for å styrke økonomien i familier med lave inntekter og på tiltak rettet direkte mot barna", forteller Mona Sandbæk. "Vi anbefaler å bevare de generelle velferdsordningene, som utvilsomt har bidratt til at barn og familier med lav inntekt ikke kommer dårligere ut enn de faktisk gjør rent levekårsmessig".

"Samtidig mener vi det må rettes større oppmerksomhet mot strukturelle forhold som fører til at noen grupper er mer utsatt for lav inntekt enn andre og hvordan barnas behov ivaretas. Dette kan kreve målrettede tiltak på individnivå. De siste årene er det blitt mer oppmerksomhet om barns selvstendige rettigheter i samfunnet, for eksempel retten til å delta i fritidsaktiviteter. Tiltak for å bidra til barns deltakelse og medvirkning må også fortsette", avslutter hun.

Om prosjektets datagrunnlag
Prosjektet sammenlikner to utvalg familier med barn født i 1991–1997: Et større lavinntektsutvalg der husholdningsinntekten, justert for familiens størrelse, var under 60 prosent av medianinntekten i år 2000, og et mindre kontrollutvalg som skal representere et tverrsnitt av norske barnefamilier. Data om familiene kommer fra intervjuer i 2003, 2006 og 2009, supplert med informasjon fra offentlige registre. Opprinnelig besto de to utvalgene av om lag 3500 barn og deres familier. Blant dem ble omtrent 55 prosent intervjuet i 2003 og noe under 40 prosent i 2009.

Hovedinnholdet i denne rapporten er analyser av intervjusvarene i 2009 fra 1015 barn og deres familier i lavinntektsutvalget og 248 barn/familier i kontrollutvalget. I 2009 var barna 12–18 år gamle. Familier med brutto finanskapital over 400 000 kroner er tatt ut av lavinntektsutvalget, som også er vektet for å bli mest mulig representativt for barnefamilier med lav inntekt. Se nettsiden for prosjektet.

Bidragsyterne til rapporten fordelt på artikkeltema:

- Barn i inntektsfattige familier – tredje datainnsamling, Mona Sandbæk (prosjektled., HiO, NOVA)
- Familiens inntektshistorie, Elisabeth Ugreninov (NOVA)
- Materiell levestandard, Elisabeth Ugreninov (NOVA)
- Bolig og boforhold, Viggo Nordvik (NOVA)
- Foreldrenes helse, Jon Ivar Elstad (NOVA)
- Trivsel og prestasjoner i skolen, Lars B. Kristofersen (NOVA)
- Fritid og sosial deltakelse, Lars B. Kristofersen (NOVA)
- Barns opplevelse av familieøkonomien og egne materielle ressurser, Thomas Hansen (NOVA)
- Helse blant barn og unge i lavinntektsfamilier, Jon Ivar Elstad (NOVA)
- Selvoppfattet kompetanse og følelse av kontroll, Thomas Hansen (NOVA)

NOVA rapport nr. 10, 2010
Barn og unges levekår i lavinntektsfamilier. En panelstudie 2000–2009
Mona Sandbæk & Axel West Pedersen (red.)

Se for øvrig et utvalg av rapporter som er tidligere er utgitt fra prosjektet:

NOVA Rapport 7/08
Barns levekår. Familiens inntekt og barns levekår over tid

NOVA Rapport 2/06
En normal barndom? Foreldrestrategier for å skjerme barn fra konsekvenser av å leve med lav inntekt

NOVA Rapport 16/06
Fattige innvandrerbarn

NOVA Rapport 11/04
Barns levekår. Hva betyr familiens inntekt?

Les også om NOVAs forskning på barn, barnevern, ungdom eller fattigdom