I disse dager opplever mange forventningsfulle ungdommer sine første skoledager som elever ved den videregående skolen. Selv om de aller fleste vil fullføre opplæringen de har begynt på, vil i underkant av en tredjedel av disse elevene slutte på skolen før de har fått sitt endelige vitnemål. Dette skjer i en tid hvor arbeidsmarkedets krav til formell kompetanse er økende.
|
Med dette som bakgrunn, og på oppdrag fra Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS), har NOVA-forsker Sabine Wollscheid utarbeidet rapporten Språk, stimulans og lærelyst (NOVA Rapport 12/2). Her har hun har sett nærmere på hvordan eksisterende forskning kan si noe om betydningen av tiltak gjennom barne- og ungdomsårene for å redusere frafallet i den videregående opplæringen (VGO).
Hvem er det som faller fra?
-Det foreligger allerede mye forskning om ulike risikogrupper for frafall forteller, Wollscheid. Grupper som generelt sett har høyere risiko for ikke å gjennomføre videregående opplæring, er elever med svake grunnskolekarakterer, elever med lavt utdannede foreldre, gutter, minoritetsspråklige elever med manglende norskkunnskap og yrkesfagelever med dårlige grunnferdigheter.
Hvorfor faller de av?
-Det er imidlertid forsket mindre på dypere årsaksforholdene rundt frafallet, fortsetter hun. Frafall er ofte sluttpunkt av en lengre prosess som for mange begynner mye tidligere enn i VGO. Årsakene er ofte sammensatte og kan ligge i ulike faser, gjerne tidligere i oppveksten og i overganger mellom ulike skoletrinn.
I sin gjennomgang av relevant forskningslitteratur finner Wollscheid ut at svake skoleprestasjoner i slutten av grunnskolen er den viktigste direkte årsaken til frafall i VGO. Dette faller ofte sammen med lav motivasjon og manglende engasjement for læring. Samtidig viser forskningen at familiebakgrunn, særlig foreldres utdanning, har stor betydning for hvordan barn lykkes i utdanningsløpet – fra førskolealder fram til videregående opplæring. Studiene viser at barn med høyt utdannede foreldre ofte har en læringsmessig fordel, allerede før skolestart, som kan forplante seg og forsterke seg utover i opplæringsløpet.
-Forskning viser at sosiale forskjeller i grunnleggende kognitive ferdigheter og da særlig språkferdigheter er minst i førskolealder, og kan forsterkes over tid, sier Wollscheid.
|
 Sabine Wollscheid |
TILTAK SOM SYNES Å VIRKE I DE ULIKE FASENE AV UTDANNINGSLØPET
Tiltak i førskolealder
Sammenhengen mellom det å ha gått i barnehage med høy kvalitet og hvor man har satset bevisst på å styrke barnas vokabular er særlig interessant, siden vokabular har vist seg å kunne predikere leseferdigheter på lengre sikt. Tiltak som særlig rettes mot grunnleggende språkferdigheter, kan legge et grunnlag for å redusere sosiale forskjeller, særlig mellom minoritets- og majoritetsspråklige elever.
Tiltak i barneskolen
I barneskolen har man som mål å fremme grunnleggende kognitive ferdigheter (f. eks. lesing eller regning) og affektive faktorer (som motivasjon og holdninger). Det er særlig tiltak for å bedre leseferdigheter og -motivasjon som bør står sentralt, også ut over den første leseopplæringen og på tvers av fagene.
Tiltak i ungdomsskolen
Det finnes relativ lite forskning om forebyggende tiltak mot frafall i denne fasen. Samtidig er det stor enighet om at lave karakterer og synkende motivasjon for læring i ungdomsskolen i stor grad påvirker om en gjennomfører videregående eller ikke.
-Det trengs mer forskning om tiltak som direkte påvirker motivasjon og læringslyst i ungdomsskolealder, understreker Wollscheid.
Tiltak i videregående opplæring
Tiltak mot frafall i VGO retter seg først og fremst mot yrkesfagelever. Noen forhold som generelt skiller seg positivt ut i arbeidet mot frafall er fleksible opplæringsløp og mer praksis for teorisvake elever, tett oppfølging og veiledning og samarbeid mellom videregående skole og arbeidslivet. For minoritetsspråklige med kort botid i Norge og dårlig språkkunnskap kan både tospråklig opplæring og særskilt norskopplæring tenkes å gi positiv effekt.
Behov for helhetlige og langvarige tilnærminger til frafallsproblemet
Arbeidet mot frafall handler om tidlig innsats gjennom hele oppveksten, både tidlig i oppveksten hvor problemene er forholsvis enkle, og tidlig i hver enkelte fase i opplæringen. Det trengs helhetlige og langvarige tilnærminger til frafallsproblemet og verksetting av tiltak i alle faser av utdanningsløpet, noen man allerede er i gang med i noen kommuner og fylkeskommuner, avslutter Wollscheid.
Om prosjektet
Rapporten er et resultat av FoU-prosjektet ”Språk, stimulans og læringslyst hele veien” på oppdrag fra KS. Utgangspunkt for oppdraget var Stortingsmelding 16 (2006-2007) …og ingen sto igjen – Tidlig innsats for livslang læring. Prosjektet ble igangsatt i juni 2009 og var et samarbeidsprosjekt mellom NOVA og Rambøll Management Consulting. NOVAs del av prosjektet var å utarbeide en kunnskapsoversikt over forskning som kan si noe om hvordan tidlig innsats og tiltak gjennom hele opplæringsløpet kan motvirke frafall i videregående opplæring.
NOVA-rapport 12/2010
Språk, stimulans og læringslyst - Tidlig innsats og tiltak mot frafall i videregående opplæring gjennom hele oppveksten
Av: Sabine Wollscheid
Les mer om NOVAs skoleforskning
RSS
Tips en venn