Foreldre til funksjonshemmede er mer overbeskyttende

Temaet for rapporten er fysisk funksjonshemmet ungdoms oppvekstsituasjon. Gjennom å sammenligne med hvordan ikke-funksjonshemmet ungdom har det, belyses betydningen av å være funksjonshemmet. På den ene siden sees det på funksjonshemmet ungdoms forhold til sosiale arenaer som foreldre, skole, jevnaldrende og fritid. På den annen side tematiseres ungdoms selvbilde, psykiske helse og livskvalitet og disse dimensjonene sees i forhold til den sosiale forankringen ungdom har. Undersøkelsen er gjennomført av forsker Lars Grue, ved forskningsinstituttet NOVA, og er den mest omfattende sammenlignende undersøkelsen om dette temaet som er foretatt her til lands. Rapporten bygger på en analyse av to utvalg unge i alderen 13-20 år. Et «referanseutvalg» på 10.000 «vanlige» ungdommer og ca. 320 fysisk funksjonshemmede unge.

Noen smakebiter: 
- Rapporten viser at det er store likheter mellom de to gruppene ungdom, men også viktige forskjeller. Disse forskjellene kommer klarest til uttrykk gjennom en dokumentasjon av den større betydning foreldrene har for funksjonshemmet ungdoms selvbilde, psykiske helse og livskvalitet

- Graden av jevnalderorientering (ungdomssentrisme) er avhengig av foreldrenes væremåter grad av omsorgsfullhet
- Ungdom er generelt sett positive til skolen. Funksjonshemmet ungdom virker godt kunnskapsmessig integrert i skolen 
- Det er ingen klare holdepunkter for å hevde at fysisk funksjonshemmet ungdom har et dårligere selvbilde, dårligere psykisk helse eller lavere livskvalitet enn ikke-funksjonshemmet ungdom 
- Analyser viser også at foreldrenes atferd er den viktigste enkeltfaktor for å forklare variasjoner i selvbilde, psykisk helse og livskvalitet hos ungdom generelt. Men at betydningen er størst for funksjonshemmet ungdom.

Undersøkelsen kan tyde på at den «integreringspolitikken» som har blitt ført de siste 20-30 årene har bidratt til at i alle fall funksjonshemmet ungdom har fått flere arenaer å utfolde seg på og dermed også et godt liv. Det gjenstår likevel et stort spørsmål om hva som vil skje når man skal velge utdanning, arbeid, finne bolig, en partner osv. Det er her snakk om deltagelse på livsområder som ikke i det hele tatt er tilrettelagt for funksjonshemmede mennesker.

For mer informasjon, kontakt Lars Grue