Arne Kolstad har analysert utviklingen i sykefraværet i Norge i perioden fra 1972 til og med 1997. Hensikten med prosjektet var å finne ut om endringene i folketrygdens lover og regler for lønn under sykdom har påvirket fraværet.
Konklusjonen er at man ikke kan påvise noen sammenheng mellom fravær og regelverk (som karensdager eller nivået på sykepengene). Det meste av fraværsøkningen kan forklares av endringer i arbeidsstyrken. Det er her særlig to forhold som spiller inn: Det første er at kvinner gjennom hele perioden hadde mye høyere fravær enn menn, og når flere kvinner kom i arbeid, økte det totale fraværet. Det andre er at når tidene ble gode og flere kom i arbeid, økte sysselsettingen for flere av dem som ikke står så sterkt på arbeidsmarkedet på grunn av dårlig fysisk eller psykisk helse. Fraværet sank i perioder med reduksjon i sysselsettingen. Sykefraværet har fulgt svingninger i sysselsettingen meget nøye i de fleste grupper av arbeidstakere.
Arbeidstakere 60 år og eldre av begge kjønn skiller seg ut fra dette mønsteret. Til tross for en nedgang i sysselsettingen, har det vært en meget sterk stigning i sykefraværet i disse gruppene over hele perioden. Sannsynligvis har sykmeldinger her spilt sammen med ulike former for pensjonering, så dette resultatet er vanskelig å tolke generelt.
I perioden 1991-1993 var det en felles aksjon i arbeidslivet som tok sikte på å redusere sykefravær og risikofaktorer på arbeidsplassene. Denne studien konkluderer med at den nedgangen man kunne observere i sykefraværet i samme periode, i hovedsak var et resultat av en sterk nedgang i sysselsettingen, og at det neppe var noen sterk effekt av denne aksjonen.
Kolstads analyse er basert på 104 kvartalsvise intervjuundersøkelser, hver med 11000 til 23000 nordmenn, om deres sysselsettingsforhold. Andre har brukt mer begrensede data fra samme kilde og kommet til lignende resultater. Det spesielle med denne studien er imidlertid at man her har brukt et langt bredere og mer detaljert datamateriale som dekker en mye lengre periode, og konklusjonene er derfor sterkere.
Studier som har brukt andre datakilder, har kommet til litt andre resultater. Hovedinntrykket er likevel det samme: Det er vanskelig å påvise særlig sterke effekter av regelendringer på sykefraværet i løpet av de seneste tiårene. Det betyr ikke at det ikke kan være en slik sammenheng, men den er i tilfelle ikke av en slik natur at det er mulig å påvise den sikkert med de metodene som hittil har vært anvendt.
Rapporten er skrevet på engelsk.
Les mer om rapporten her
RSS
Tips en venn