Siste nummer av Aldring og livsløp

- Formidling mellom forskning og praksis er like viktig som før, og forskere har like stort behov for fora der de kan lære å formulere seg, og nye fora og former vil nok dukke opp. Lykke til! Takk for følget! Det har vært moro så lenge det varte, skriver redaktøren i lederen, og avrunder med en kommentar til valgkampen:

Svein Olav Daatland. Foto: H. Dyb, NOVA

- Vi har bak oss en valgkamp i ambivalensens tegn. På den ene sida manes det fram et spøkelse som går over Europa, "eldrebølgen", som snart skyller inn over oss med truende virkning. På den andre sida vises en rørende ømhet for "de gamle og syke" som fortjener det beste, dvs. full sykehjemsdekning. De to holdningene lar seg vanskelig forene, men de holdes sammen i sin idé om aldring og eldre år som det fremmede. Slik gjøres "de" til trusler mot "oss", og alderdommen til noe som berører andre, som vi kan sette på glass og sukre bort den bitre smaken av.

- Ironien er at eldrebølgen foreløpig er midt i livet, og at de nå planlegger en politikk som de selv skal bli ofre for. Når vi nå runder av tidsskriftet etter hundre hefter, er det ikke fordi disse holdningene fortsatt er høyst levende, men til tross for det. Alderismen har dype røtter og lar seg ikke vaskes bort så lett.

Det siste heftet innholder artikler fra Den norske studien av livsløp, aldring og generasjon (NorLAG) samt et par frie artikler. De avrunder et løp på ca. 600 artikler i løpet av årene, skrevet av nær 300 forfattere, mest norske, men også mange nordiske kolleger. Tidsskriftet har vært utgitt av Fagbokforlaget i samarbeid med forskningsinstituttet NOVA. Takk til alle! avslutter Daatland.

Les Daatlands artikkel: Aldring og livsløp i hundre. Aldring og livsløp, nr. 3-4, 2009

Last ned hele siste nummer av Aldring og livsløp (nr. 3-4, 2009) (pdf)

En smak av innholdet i siste nummer følger nedenfor:

Moderne besteforeldre
Besteforeldre er en ressurs for barnefamiliene, og kan fungere som en form for bakvakter og heimevern i omsorgen for barna, skriver Gunhild O. Hagestad og Katharina Herlofson i artikkelen "Moderne besteforeldre - velferdsstatens heimevern?". Data fra NorLAG viser at både besteforeldre- og foreldregenerasjonene mener at besteforeldre skal være der som støttepersoner når det trengs (mellom 93 og 97 prosent av deltakerne i undersøkelsen mener dette). Besteforeldre skal også gi støtte og oppmuntring til voksne barn i deres foreldregjerning, og både kvinner og menn mener dette i like stor grad.

De demografiske forholdene har endret seg siden 50-tallet. Mens man da gjerne hadde få besteforeldre med mange barnebarn fra mange barn, er det nå ofte slik at en har mange besteforeldre per barnebarn. Levealderen har steget, og barnetallene sunket. Data fra første runde av NorLAG-studien viser at litt over 40 prosent bare hadde banebarn fra ett barn, over to tredjedeler hadde barnebarn fra ett eller to barn. Disse besteforeldrene har også ofte god helse. - Her kan det bli besteforeldre som konkurrerer, forteller forskerne, og besteforeldrene har mulighet til å tilføre nye ressurser til barnefamiliene.

 

Aldring og livskvalitet - ekte eller falsk tilfredshet?
NorLAG-data viser at forekomsten av depresjon, angst og ensomhet er størst tidlig og seint i livet. Samtidig viser de at eldre mennesker oftest er tilfreds med tilværelsen. De eldre er tilbøyelige til å si seg fornøyd, nær sagt hvordan de enn har det, skriver Thomas Hansen og Britt Slagsvold i artikkelen "Alder og livskvalitet - ekte eller falsk tilfredshet?" Kan begge disse funnene stemme? For å forstå dette tilsynelatende paradokset må vi gå undersøkelsen nærmere i sømmene, forteller forskerne.

Eldre menneskers tilbøyelighet til å si seg fornøyd med lite kan ha flere forklaringer. Dels at man i eldre år blir mer tilbøyelig til å gi sosialt ønskverdige svar, dels at eldre bruker mer passive mestringsstrategier og reduserer sine forventninger til det som lar seg realisere. Når mange eldre sier seg fornøyd, skyldes det også at mange faktisk har det godt. En fjerde forklaring er at forskningen ikke får de dårligst stilte i tale. Dette vil i så fall gi et urimelig positivt bilde av livskvaliteten blant eldre.

Det ligger altså flere forklaringer under, men tilbøyeligheten til å tegne et litt for rosenrødt bilde gjør at vi bør være forsiktige med å bygge våre tiltak bare på subjektive kvalitetsmål, understreker Slagsvold og Hansen. Da vil de som sier seg tilfredse, bli straffet for sin beskjedenhet, konkluderer de.

 

Røyking og sosial ulikhet
Andelen dagligrøykere går noe ned, især blant menn, slik at det i dag er omtrent like vanlig for kvinner som menn å røyke, skriver forsker Marijke Veenstra i sin artikkel. Dataene er hentet fra NorLAG-undersøkelsen ved NOVA, og bekrefter at røyking i stigende grad har blitt et klasseskillefenomen. Og fordi mange slutter å røyke i høyere alder, vil røyking - og de helseproblemer som følger med røyking - i stigende utstrekning  ramme lavere sosiale klasser og ytterligere svekke deres levekår. Røyking er et resultat av sosial ulikhet, og fører i sin tur til ytterligere ulikhet, konkluderer Veenstra.

 

De unge på nett, de eldre i foreninger
Mellom 80 og 90 prosent av unge (18-29 år) er daglig på nett, bare 30 prosent av 70-åringene og 10 prosent av 80-åringene. At det dermed er et digitalt skille i befolkningen er ingen overdrivelse. Spørsmålet er hvor lenge det varer. Nye årskull av eldre vil ta med seg sin pc og ipod inn i pensjonisttilværelsen, men da har kanskje de yngre funnet nye jaktmarker?

At aktivitetsformene endrer seg over livsløpet er ellers kjent nok, men mer uventet er kanskje at man å enkelte områder blir mer aktiv med alderen, skriver Kristine Koløen og Svein Olav Daatland. Håndarbeid er et eksempel på det, mer overraskende er kanskje at det samme er tilfellet for deltakelse i organisasjoner og foreninger, som stiger med alderen. Kafelivet hører yngre år til, friluftsliv er på topp midt i livet og er dominert av menn. Kvinner tar bedre vare på seg selv og mosjonerer mer og oftere enn menn gjør, heter det i artikkelen.

 

En eldreomsorg i krise?
Er eldreomsorgen i krise? spør Hans Knut Otterstad og Harald Tønseth, og hva er i så fall problemet, og løsningen? Svaret ligger ikke i flere sykehjem, men i økt sirkulasjon i sykehjemmene og en styrking av det hjemmebaserte tilbudet, hevder forskerne. De sammenlikner eldreomsorgen i et antall østlandsfylker, inklusive Oslo, og finner at Oslo skiller seg ut med lav sirkulasjon i sykehjemmene. Sammenliknet med de øvrige fylkene får Oslo dermed lite ut av sin høye institusjonsdekning.

Driften bør legges om i retning av flere korttidsplasser og et bedre tilbud av hjemmebaserte tjenester og tilpassede boliger som gjør det mulig å klare seg lenger hjemme, understreker Otterstad og Tønseth fra henholdsvis NISO og SSB.

 

For mer informasjon om tidsskriftet kontakt redaktør Svein Olav Daatland, tlf. 22 54 12 00
Tidsskriftet kan bestilles hos Fagbokforlaget

NorLAG har en egen nettside du kan besøke