Prosjektets hovedmål er å beskrive og forklare variasjon i holdninger til velferdsordninger, med bakgrunn i de store økonomiske og demografiske utfordringer som Norge og andre utviklede velferdsstater står ovenfor. Vi ønsker både å analysere hvordan disse utfordringene påvirker opinionens syn på overordnete prinsipper i velferdsstaten, og vi ønsker å analysere opinionens mer konkrete holdinger til mulige løsninger på de aktuelle problemene velferdsstaten står ovenfor.
I bestrebelsene på å tilpasse velferdsstaten til aktuelle økonomiske og demografiske utfordringer, er det avgjørende for beslutningstakerne å ha kunnskap om hvilke tiltak og reformstrategier som kan vinne legitimitet i opinionen. Sagt på en annen måte: det trengs kunnskap om mulighetene for å forene hensynene til økonomisk og normativ bærekraft i den videre utviklingen av velferdsstaten.
Hensikten med dette prosjektet er å studere opinionens syn på mål og virkemidler i velferdspolitikken i lyset av aktuelle utfordringer som økonomisk globalisering, innvandring og befolkningsaldring. Ulike aspekter ved den velferdspolitiske opinionen vil bli analysert: fra overordnete verdier og prinsipper til mer spesifikke holdninger til velferdsstatens økonomi, inntektsoverføringer og tjenesteproduksjon.
Prosjektet vil bli gjennomført i samarbeid mellom NOVA og ISF. Det viktigste datakildene vil bli hentet fra EuropeanSocial Survey som i den seneste bølgen inneholder et stort batteri av spørsmål om velferdsrelevante holdninger. I tillegg vil vi gjøre bruk av en ennda bredere og mer detaljert suvey som nettopp er gjennomført i Norge og fire andre nordeuropiske land.
Selv om prosjektet har et bredt komparativt perspektiv er vi spesielt opptatt av Norge og de nordiske land og eventuelle endringer i oppslutningen om prinsipper og systemtrekk som kan sies å ha særpreget "den nordiske velferdsmodellen". Ved hjelp av komparative analyser av flere land vil særegenhetene ved den norske opinionen bli tydeligere. De europeiske velferdsstatene står overfor en rekke av de samme utfordringene men forskjeller i velferdsstatens oppbygging kan gjøre at de kan oppfattes og håndteres ulikt. Vi er interessert i å studere betydningen av slik variasjon for folks holdinger til aktuelle reformspørsmål i velferdspolitikken. Gjør for eksempel universalismen som hevdes å prege de norske og de nordiskevelferdsstatene dem mer eller mindre sårbare for pågående endringer i økonomiske og demografiske rammevilkår?
Prosjektarbeidet vil bli organisert i tre deler med utgangspunkt i sentrale velferdspolitiske utfordringer: (1) innvandring og økende etnisk heterogenitet, (2) globalisering og økonomiske konjunktursvingninger og (3) demografiske endringer med fokus på aldring.
RSS
Tips en venn