Norsk eldreomsorg står overfor store utfordringer i årene som kommer. Dette skyldes ikke alene økningen i andelen eldre, men også det faktum at den må tilpasse seg en voksende andel brukere med innvandrerbakgrunn. En rekke undersøkelser de senere årene viser at eldre innvandrere så langt i liten grad benytter seg av offentlige helsetjenester. Dette er et bilde som er i ferd med å endre seg.
Forklaringen skyldes ifølge Trude Brita Nergård, forfatter av rapporten, tre forhold:
- Økning i andelen eldre med innvandrerbakgrunn, og at mange av disse har helseproblemer allerede i tidlig alderdom
- Endringer i de aktuelle gruppenes holdning til å motta offentlige pleie- og omsorgstjenester
- At tjenestene forandrer seg og blir mer populære
I undersøkelsen som den aktuelle rapporten bygger på er personer fra tre ikke-vestlige innvandrergrupper (Vietnam, Sri Lanka og Pakistan) intervjuet om deres forventninger til alderdommen.
Prosjektet har hatt to hovedmål:
- Å undersøke informantenes kjennskap til kommunenes pleie- og omsorgstjenester og holdningen de har til å bruke tjenestene.
- Å få innsikt i de unges innstilling til å yte omsorg og hjelpe sine foreldre når de blir gamle.
Likheter og forskjeller mellom de tre gruppene
Rapporten viser det er mange likhetstrekk mellom gruppene. Det gjelder helsesituasjon og tilknytning til arbeidslivet, familienettverk og kontakten mellom den eldre og den yngre generasjonen, samt de unges motivasjon og vilje til å ta seg av sine aldrende foreldre.
Men resultatene tyder på at det er forskjeller i gruppenes innstilling og preferanser for omsorgshjelp. Forskjellene er ikke veldig markerte. Det dreier seg snarere om tendenser til ulikhet. Skillet går mellom de som foretrekker hjelp utenom familien og de som mener omsorg fra pårørende (i praksis barna) er det beste, også i situasjoner som krever pleie og kontinuerlig tilsyn. Informantene fra Sri Lanka dominerer den første kategorien, intervjupersonene fra Pakistan preger den andre, mens de fra Vietnam synes å plassere seg i en mellomstilling.
Det er også forskjeller mellom menn og kvinner. De unge kvinnene har tilsynelatende en mer nøktern holdning til spørsmålet om institusjonsplass for foreldre som på grunn av helseproblemer ikke klarer seg selv, enn mennene.
─Kommunene står overfor flere utfordringer. Den ene er selvsagt å dekke den økte etterspørselen etter tjenester. En annen utfordring er å finne ordninger som støtter opp under familiens motivasjon og evne til å yte omsorg Blant mange i den unge generasjonen er denne motivasjonen sterk, men kommunene kan likevel ikke ta for gitt at alle familier har samme interesse og ressurser til å delta, sier Nergård.
Om undersøkelsen
Prosjektet er finansiert av KS (Kommunenes arbeidsgiver og interesseorganisasjon).
Datainnsamlingen bestod av kvalitative intervjuer (gruppevise eller individuelle) med 70 personer. De som er over 50 år, blir i rapporten definert som «eldre», mens de under 50 år blir regnet som «unge».
 |
| Trude Nergård |
For mer informasjon om rapporten, ta kontakt med:
Trude Brita Nergård, 22 54 12 00, trude.nergard@nova.no
Les mer, last ned eller bestill rapporten:
NOVA Rapport 16/09
Mangfoldig omsorg
Tre innvandrergrupper forteller om sine forventninger til alderdommen
Trude Brita Nergård
Les mer om aldersforskningen eller forskningen på migrasjon og minoriteter ved NOVA
RSS
Tips en venn