Møteplasser for eldre innvandrere

Eldresentrene er et viktig tiltak for forebyggende arbeid for eldre. Mange eldre har kontakt med eldresentrene, og sentrene når dermed eldre i lokalmiljøene med informasjon og rådgivning. Når eldre med innvandrerbakgrunn i liten grad er til stede i eldresentrene, kan dette ha sin årsak i a de oppfattes som et sted der det ikke gis plass for dem. Det er fortsatt slik at det er flest eldre med etnisk norsk bakgrunn som benytter dem.

Eldre innvandrere øker i antall
Kvinner og menn som kom til Norge som innvandrere på slutten av 1960- og på 1970-tallet nærmer seg pensjonsalder eller de er allerede pensjonister. En del eldre kvinner og menn, særlig fra Bosnia, har kommet til Norge for å gjenforenes med sine voksne barn eller de har kommet som individuelle asylsøkere. Selv om innvandrerbefolkningen fortsatt er ung, er det nå en del eldre i ulike etniske grupper, og behovet for møteplasser er stigende.

Eldresentre som møteplasser
Enkelte eldresentre har klart å bidra til at eldre med innvandrerbakgrunn benytter seg av tilbudet. Rapporten beskriver hvordan slike tilbud er tilrettelagt for at eldre innvandrere skal føle seg hjemme på sentrene. Det er særlig Grünerløkka seniorsenter som blir omtalt i rapporten, og som kan beskrives som et godt eksempel på at senteret også har klart å inkludere eldre med innvandrerbakgrunn.

Foreninger som møteplasser
Rapporten ser også på andre typer møteplasser som innvandrerorganisasjoner og kulturelle foreninger. Det er særlig foreninger for kvinner med pakistansk bakgrunn som blir beskrevet, men andre innvandrergrupper har sine foreninger. Organisasjonene er etnisk segregerte foreninger, der kvinner kommer sammen først og fremst for sosialt samvær. Men kulturelle foreninger ser det også som en oppgave å formidle kunnskaper om samfunnsrelaterte temaer som blant annet kosthold, helse og barneoppdragelse.

De kulturelle foreningene gir kvinner, som ellers tilbringer mye tid i hjem og familie, muligheter til å treffe andre "likesinnede". Særlig for eldre er det viktig å kunne samtale om oppvekst og livet i Pakistan på urdu/punjabi. De fleste av kvinnene med pakistansk bakgrunn har ikke deltatt i arbeidslivet, de omgås stort sett andre med pakistansk bakgrunn og har liten eller ingen norskkunnskap. Mennene har ofte bedre kunnskaper om samfunnet og bedre muligheter for å bevege seg rundt i byen. Moskeer er møteplasser som menn har lettere tilgang til enn kvinner, men menn har også behov for andre typer møteplasser.

Integrasjonstiltak
Møteplassene motvirker isolasjon og bidrar til tilhørighet i et fellesskap. De er viktige tiltak i det forebyggende helsearbeidet. Det som synes særlig viktig  for at eldre med innvandrerbakgrunn skal oppleve møteplasser som eldresentre som viktige også for dem, er en gruppeleder som kjenner de eldres bakgrunn og kan deres språk. For de større etniske gruppene som bor konsentrert, vil dette la seg gjøre. For de mindre gruppene vil en måtte finne andre lokale løsninger.

Rapporten er en del av prosjektet: Eldre innvandrere - tilpasning av pleie- og omsorgstilbudet, som er finansiert av Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

NOVA Rapport 7/09
"Jeg gleder meg til torsdag"
Møteplasser for eldre med innvandrerbakgrunn
Bjørg Moen

Les mer om migrasjonsforskningen ved NOVA