En rekke undersøkelser, nasjonalt som internasjonalt, viser at sosiale bakgrunnsfaktorer har stor betydning for hvordan elevene klarer seg i skolen. Dette er temaet i en ny rapport fra Anders Bakken der han har sett på hvilket potensiale norske skoler har for å redusere forskjeller i elevenes læringsutbytte.
 |
| Anders Bakken |
Bakken belyser temaet gjennom å undersøke hvor store variasjoner det er mellom skoler når det gjelder betydningen av foreldrenes utdanning, kjønn og minoritetsstatus for de karakterene elevene får når de går ut av grunnskolen.
Han har også undersøkt om skoler som oppnår gode eksamensresultater og har et godt læringsmiljø, bidrar til å bedre skoleprestasjonene for alle elevgruppene - eller om sterke læringskulturer gjør at noen grupper kommer bedre ut enn andre.
Forskjeller i prestasjonsgap
For hver skole er det beregnet tre typer av prestasjonsgap mellom elevgrupper. Det første er kjønnsgapet, som viser hvor stor forskjell det er mellom gutters og jenters gjennomsnittlige karakterer. Det andre er minoritetsgapet, som viser tilsvarende forskjeller mellom majoritetselever og elever med to utenlandsfødte foreldre. Det tredje gapet viser hvor mye elevenes karakterer endrer seg med økende utdanningsnivå hos foreldrene. Ser en bort fra de mindre skolene hvor det knytter seg betydelig usikkerhet rundt beregningen av prestasjonsforskjeller mellom elevgrupper, er hovedbildet at forskjeller på landsbasis i stort monn gjenfinnes innenfor den enkelte skole. Dette er spesielt tydelig for den betydningen foreldrenes utdanning har for elevers læringsresultater. Rapporten viser imidlertid at det finnes avvikende skoler som bryter med hovedmønsteret, og hvor prestasjonsforskjeller mellom elevgrupper enten er en god del mindre eller en god del større enn det som er vanlig.
Hjemmemiljøet har stor betydning for elevenes prestasjoner
Resultatene tyder på at utjevningspotensialet er svakest når det gjelder sammenhengen mellom foreldrenes utdanning og barnas karakterer. Det er her at skolevariasjonen i prestasjonsgap er minst, og en god del mindre enn det som er tilfelle for kjønns- og minoritetsgapet. Selv på de skolene hvor utdanningsgapet har minst betydning, spiller foreldrenes utdanning likevel en tydelig rolle for barnas læringsresultater.
-Dette viser hvor viktig betydning hjemmemiljøet er for barnas resultater i skolen, og at skolesystemet står overfor betydelige utfordringer når det gjelder å kompensere for den ulikheten barna kommer til skolen med, forteller Bakken
Selv om det er begrenset skolevariasjon i sammenhengen mellom foreldrenes utdanning og barnas karakterer, har likevel den variasjonen som faktisk finnes, en tendens til å henge sammen med hvor sterk forankret læringskultur skolen har utviklet. Dette viser seg både gjennom at foreldrenes utdanning betyr mindre på skoler hvor elevene opplever læringsmiljøet sitt positivt, og særlig på skoler som oppnår bedre resultater til avgangsprøven enn det en skulle forvente ut fra elevsammensetningen. Selv om utslagene ikke er spesielt sterke, ligger det her et potensiale for utjevning, mener Bakken.
Prestasjonsforskjeller mellom gutter og jenter kan reduseres
Selv om jenter oppnår bedre karakterer enn gutter i gjennomsnitt, er kjønn som sådan mindre utslagsgivende for elevenes karakterer enn foreldrenes utdanning. Karakterforskjeller mellom gutter og jenter er likevel også noe en gjenfinner på de fleste skolene, men skolevariasjonene er større enn det som har med foreldrenes utdanning å gjøre. Dette antyder at kjønn er en mer påvirkbar størrelse for skolene enn det som knytter seg til foreldres utdanning, og at skolene derfor har et større potensiale for å redusere prestasjonsforskjeller mellom gutter og jenter.
Mens rapporten viser at gutter og elever med lavt utdannete foreldre har en særskilt fordel av å gå på skoler som generelt oppnår gode resultater for sine elever, eller hvor læringsmiljøet er godt, kan det ikke dokumenteres noen tilsvarende fordel for minoritetsspråklige elever.
Variasjon i læringskultur
Rapporten viser at selv om de fleste skolenes læringskultur ikke avviker spesielt mye fra hverandre, er det samtidig store forskjeller mellom de skolene som har de relativt sett svakeste og sterkeste forankrete læringkulturene. Eksamensresultatene viser at de skolene som kommer best ut, oppnår én karakter bedre på den skriftlige avgangsprøven for to av tre elever på sin skole, sammenliknet med skoler som kommer dårligst ut.
 |
Det er på skoler hvor læringsmiljøet er spesielt godt, at elevenes resultater i særlig grad avviker positivt. Og motsatt er elevresultatene dårligst på skoler hvor elevene gjennomgående gir en mer nøytral vurdering av læringsmiljøet. Dette tyder på at læringsmiljøet er en viktig faktor som generelt kan bidra til økt læring for skolens elever.
- En kan imidlertid ikke se bort i fra at elevers læringsmiljø ikke bare er en årsak til gode læringsprosesser, men også at læringsmiljøet kan være en konsekvens av at elevene blir undervist av flinke lærere, sier Bakken.
Data og metode
Rapporten er første delrapport fra prosjektet Kunnskapsløftet ─ også et løft for utjevning av sosial ulikhet i læringsutbytte?, som er finansiert av Utdanningsdirektoratet. Analysene baserer seg på registeropplysninger om karakterer til elevene som gikk ut av grunnskolen i perioden 2005 til 2007. Dataene omfatter mer enn 180.000 elever fra nærmere 1.200 skoler over hele landet hvor det har gått elever på 10. trinn. I tillegg brukes det svar fra Elevundersøkelsene i 2005 og 2006 på 10. trinn for å studere variasjoner i skolers læringsmiljø.
Læringskultur er målt på to måter. Det mest direkte målet er hvor gode eksamensresultater skolens elever har oppnådd, målt gjennom skolebidragsindikatorer som justerer for at elevsammensetningen kan variere mellom skoler. Det andre målet på læringskultur handler om hvordan elever opplever skolens læringsmiljø.
NOVA-rapport 8/09
Ulikhet på tvers
Har foreldres utdanning, kjønn og minoritetsstatus like
stor betydning for elevers karakterer på alle skoler?
Av Anders Bakken
Les mer om Anders Bakken sin forskning
Les mer om ungdomsforskningen ved NOVA
RSS
Tips en venn