Aldringen av befolkningen endrer balansen mellom aldersgrupper slik vi til nå har kjent den. Vil familiene klare å balansere mellom hensynet til yngre og eldre generasjoner? Vil samfunnet klare å bevare den generasjonskontrakten som velferdsstaten bygger på? NOVA Rapport 4/09 bidrar til å belyse spørsmålene ved å ta for seg hvordan ansvaret for hjelp og omsorg over livsløpet er organisert. Kunnskaper om dagens mønstre er viktige for å kunne vurdere problemer og løsninger for et aldrende samfunn. Rapporten er skrevet av Svein Olav Daatland, Marijke Veenstra og Ivar A. Lima.
Behovet for hjelp endrer seg
Rapporten beskriver hvordan behovet for hjelp og omsorg endrer seg over livsløpet. De fleste er selvhjulpne til inn i 80-årene, men allerede fra 40-årene av er det vanlig å ha foreldre med behov for hjelp. Halvparten av befolkningen har mistet begge foreldrene når de er midt i 50-årene, og da har omtrent halvparten av de gjenlevende foreldrene behov for (mer eller mindre) hjelp, og hver fjerde har behov for pleie. Omtrent like mange har hjelp fra familien og omsorgstjenestene, men mens familien er den viktigste hjelpekilden for de med lettere behov, er tjenestene den viktigste for de med store hjelpebehov. Å dømme etter denne undersøkelsen bor to av tre pleietrengende i sykehjem eller omsorgsbolig, “bare" 1/3 pleies hjemme.
Et betydelig mindretall av 40- og 50-åringer (ca. 15 prosent) har hjemmeboende foreldre med større eller mindre behov for hjelp i kortere eller lengre tid. Det dreier seg alt i alt om ca. 200 000 personer. De fleste er samtidig yrkesaktive, og ser dermed ut til å kunne kombinere arbeid og familieforpliktelser, men kvinner (døtre) tar ofte deltid.
Den moderne tidsklemmen
Det er nokså få som er i klemme ved å ha både barn og foreldre med særlige behov på samme tid, på det meste 6-7 prosent av befolkningen i 40-årene, ca. 5 prosent om vi bare inkluderer de som også er yrkesaktive. De er få i prosent, men det dreier seg om flere tusen personer som i mange tilfeller må streve for å fordele sin knappe tid mellom familie og arbeid. Verken arbeidslivet eller tjenestene er tilrettelagt for dette, slik tilfellet er for småbarnsforeldre. Men den moderne tidsklemma rammer ikke bare når barna er små, den kan også bli et problem seinere i livet som det bør legges til rette for. Hvis ikke er det fortsatt kvinnene (døtrene) som må ta støyten ved å jobbe deltid.
 |
| Marijke Veenstra |
|
 |
| Ivar A. Lima |
|
 |
| Svein O. Daatland |
|
Hvor stort ansvar skal samfunnet ta?
Hvordan står den faktiske fordelingen av hjelp seg når den konfronteres med idealene, slik folk flest synes det skal være? Sammenliknet med andre land (Frankrike, Bulgaria m.fl.) skiller Norge seg ut ved å legge større ansvar på samfunnet (velferdsstaten) enn familien; familien er et supplement. Det synes også å være et forholdsvis godt samsvar mellom folkemeningen og politikken for Norges del, selv om folk flest er tilbøyelige til å legge enda mer ansvar på samfunnet enn hva samfunnet (staten, kommunen) i dag erkjenner og påtar seg.
Tjenestene er som oftest også helt avhengig av et samarbeid med familien eller andre nærstående, og omvendt - skal familien og andre nærstående kunne bistå i omsorgen, forutsettes det ofte at tjenestene tar det overordnede ansvaret når behovene blir store nok.
At tjenestene står sterkt, og til og med kan dominere når det gjelder den rent instrumentelle omsorg og pleie, er i tråd med hva eldre mennesker selv ønsker. Fra tidligere studier vet vi at når folk blir spurt om hvem de foretrekker hjelp fra i eldre år, sier flertallet at de ønsker denne hjelpen fra tjenestene; bare et mindretall foretrekker hjelp fra familien.
Om undersøkelsen
Rapporten er en av to fra prosjektet LOGG Helse og omsorg som er finansiert av Helse- og omsorgsdepartementet (les om rapporten Helse, helseatferd og livsløp). Den bygger på data fra to livsløps-undersøkelser ved NOVA (NorLAG/LOGG). NorLAG/LOGG er en kobling av Den norske studien av livsløp, aldring og generasjon (NorLAG) og Studien av livsløp, generasjon og kjønn (LOGG). Utvalget til denne rapporten består av 10570 personer som har svart på telefonintervju og det postale spørreskjemaet. Prosjektene har egen nettside: http://norlag.nova.no.
Les mer om, last ned gratis eller bestill rapportene:
NOVA Rapport 4/09
Helse, familie og omsorg over livsløpet
Svein Olav Daatland, Marijke Veenstra & Ivar A. Lima
NOVA Rapport 3/09
Helse, helseatferd og livsløp
Marijke Veenstra, Ivar A. Lima & Svein Olav Daatland
For mer informasjon kontakt Svein Olav Daatland eller Marijke Veenstra , tlf. 22 54 12 00
RSS
Tips en venn