I en ny artikkel i Sosiologi i dag spør Bjørn Hvinden om trekk ved den nordiske velferdsmodellen i praksis undergraver hverandre. Er det slik at vektlegging av målene om likhet og trygghet gjør det vanskelig å oppnå målet om inkludering?
Ved å trekke opp sentrale kjennetegn ved den nordiske velferdsmodellen og beslektede begreper som sosialdemokratisk velferdsregime og nordisk sosial markedøkonomi betoner artikkelen samspillet mellom velferdsstatens utforming og økonomisk organisering og markedsinntekter. I Norden har dette samspillet gitt forholdsvis generøse ordninger for inntektssikring og en sammenpresset struktur for markedsinntekter.
Men tross den prioriteten som nordiske beslutningstakere har gitt til høy yrkesdeltakelse og generell mobilisering av arbeidskraftressurser, er det først og fremst høyere kvinnelig yrkesdeltakelse som gjør det nordiske sysselsettingsmønsteret distinkt, påpeker Hvinden. Siden den høye kvinnelige yrkesdeltakelsen er sterkt knyttet til velferdsstaten som arbeidsgiver, har Norden også noen av de mest kjønnssegregerte arbeidsmarkedene i OECD.
De nordiske landene synes å ha lyktes relativt dårlig med sysselsetting av innvandrere og personer med nedsatt funksjonsevne, gitt de erklærte målene om et inkluderende arbeidsliv, skriver Hvinden.
Kontakt Bjørn Hvinden for mer informasjon, e-post: bjorn.hvinden@nova.no, tlf. 22 54 12 00
Kilde: Hvinden, B. (2009). Den nordiske velferdsmodellen: Likhet, trygghet - og marginalisering? Sosiologi i dag, 39(1):11-36
RSS
Tips en venn