”Festning Europa” eller vekt på menneskerett og likebehandling?

Økonomiene til de 27 medlemsstatene og de tre EØS-landene har i voksende grad blitt innvevd i hverandre. Mellom de færre landene som deltar i Schengen-samarbeidet er grensekontrollene blitt nedbygd. Dermed kan de beslutningene som ett medlemsland fatter med hensyn til å åpne eller lukke grensene for tredjelands innvandrere få vidtrekkende følger for andre medlemsland. Europeisk arbeidsliv trenger tilskudd av arbeidskraft, særlig kvalifisert arbeidskraft som kan fylle spesialiststillinger i offentlig og privat virksomhet. Men i EU antas flere hundre tusen personer fra tredjeland å mangle oppholdstillatelse. Disse er utsatt for grov utnyttelse fra arbeidsgivere som tilbyr muligheter for svart arbeid. De som utfører svart arbeid har få eller ingen sosiale rettigheter. Fellesskapet snytes for de skattene og sosiale avgiftene som arbeidsgivere har plikt til å betale. Noen land og øyområder sør i Europa har en særlig stor tilstrømning av papirløse innvandrere fra tredjeland; Malta, Kanariøyene og Lampedusa (utenfor Sicilia). For å håndtere denne tilstrømningen på en ordentlig måte trenger disse områdene økonomisk og annen støtte fra resten av Europa. Alle disse forholdene taler for en mer samordnet innvandringspolitikk i EU.
 
Forslagets usikre skjebne
EU-kommisjonen la sommeren 2008 fram en melding med forslag til en felles og gjensidig forpliktende innvandringspolitikk i Europa. Disse forslagene er nå under diskusjon, og det vil ventelig bli fattet et felles vedtak av Rådet og Parlamentet i nær framtid. Å fatte et slikt vedtak er ikke liketil siden det må være enstemmighet i Rådet. Et mulig utfall kan bli at representantene bare lykkes å bli enige om et vedtak av mer begrenset og utvannet art.
 
En anstrengt balanseakt
Likevel er det interessant å se nøyere på Kommisjonens forslag og hvordan dette har blitt mottatt innen deler av EU-systemet. Et gjennomgående trekk ved mange av forslagene er en anstrengt balanseakt mellom motstridende hensyn og mål. Kommisjonens forslag er består av en liste på ti felles prinsipper, gruppert under tre overskrifter "velstand", "solidaritet" og "sikkerhet".
 
Overskriften "velstand" viser til at lovlig innvandring skal bidra til den samfunnsøkonomiske utviklingen i EU. Under denne overskriften betoner Kommisjonen for det første at den felles innvandringspolitikken må bygge på klare, kjente og rettferdige regler, både for potensielle og nåværende innvandrere fra tredeland. Målet er at den rettslige statusen til tredjelands innvandrere skal nærme seg den som borgere av EU-land nyter. For det andre viser Kommisjonen til at innvandringen må dekke foreliggende behov for kvalifisert arbeidskraft. For det tredje understrekes nødvendigheten av at medlemsstatene lykkes bedre med den økonomiske og sosiale integrasjon av tredjelands innvandrere.
 
Solidaritet - med hvem?
I Kommisjonens forslag dreier "solidaritet" seg først og fremst om samordning og gjensidig støtte mellom EUs medlemsstater, men forslaget argumenterer også for at det er ønskelig med et samarbeid med myndighetene i avsenderlandene. Samordningen mellom medlemsstatene handler i høy grad å oppnå en effektivisering av kontrollen med innvandringen og hindring av at noen av medlemsstatene blir svarteper i et spill om å få fordelene og unngå ulempene ved innvandring fra tredjeland. Bedre samarbeid med myndighetene i avsenderlandene hevdes å være i alle parters interesse, inkludert innvandrernes. En stor del av de foreslåtte tiltakene går i retning av å hindre uønsket emigrasjon fra tredjeland og oppnå en organisert returnering av uønskede eller overflødige innvandrere. Forslaget viser også til hvordan samarbeid kan bidra til at innvandrere kan ta med seg opptjente trygderettigheter tilbake til hjemlandet.
 
Ikke så overraskende omhandler "sikkerhet" hvordan en mer effektivt kan hindre irregulær innvandring fra tredjeland gjennom felles visumpolitikk, informasjonsteknologi, biometri, samordnet grensekontroll og motarbeiding av menneskesmugling og svart arbeid. Her betoner forslaget at en skal slå hardt ned på dem som står bak smuglingen og bruken av svart arbeid, og samtidig beskytte ofrene for menneskesmugling. Det nevnes også at en skal sikre papirløse tredjelands innvandrere tilgang til tjenester som er i pakt med grunnleggende menneskerettigheter (f.eks. utdanning for barn, minstemål av helsetjenester). Endelig legger forslaget vekt på en mer målrettet og bærekraft politikk for returnering av innvandrere. Det framholdes at det å innvilge papirløse innvandrere lovlig opphold "i stor skala" må unngås.
 
Omfattende kritikk
Kommisjonens forslag har møtt kritikk fra mange hold. En uventet omfattende kritikk har kommet fra Den europeiske økonomiske og sosiale komité. Denne komiteen er et organisert talerør for det som i EU-sjargong kalles "sivilsamfunnet", dvs. både partene i arbeidslivet og frivillig sektor i Europa. Komiteen framholder at en felles innvandringspolitikk må bygge på ytterligere to prinsipper; grunnleggende rettigheter, rettsikkerhet og basale friheter. Komiteen tilrår at EUs medlemsstater ratifiserer FN-konvensjonen om beskyttelse av rettighetene til arbeidsmigranter og deres familier. Alle innvandrere må nyte godt av samme menneskerettigheter, likebehandling og ikke-diskriminering, som EUs egne borgere. Komiteen argumenterer for at papirløse innvandrere må få lovlig opphold på bredere basis som ledd i en bekjempelse av svart arbeid, forutsatt at innvandrerne er godt etablert sosialt og arbeidsmessig. Likeledes mener Komiteen at Kommisjonen har en for snever oppfatning av integrering og at større vekt bør legges på innvandreres sivile og politiske likestilling. Endelig understreker Komiteen at medlemsstatene bør bruke samme energi til å beskytte og bistå ofre for menneskesmugling som de legger for dagen i bekjempelsen av de kriminelle nettverkene bak smuglingen og utnyttelsen av utsatte grupper. Kort sagt; komiteen foretar en annen balanseakt enn Kommisjonen, med mindre vekt på hensynene til økonomi og kontroll.

Kilde: Mot en ny mer samordnet EU-politikk om innvandring: "Festning Europa" eller vekt på menneskerett og likebehandling? Velferd - Magasinet for arbeid, velferd og helse, 98(2):32-33 (www.velferd.no)

Gjengitt med tillatelse. (c) Velferd