Tøft for barna til arbeidsløse eneforeldre

Studien er publisert i tidsskriftet Barn (nr. 3, 2008) og har hentet data fra NOVA-prosjektet Barns levekår - betydningen av familiens økonomi for barns hverdag.
 
Artikkelen tar utgangspunkt i at det er en klart uttalt målsetting i norsk politikk å få flere enslige forsørgere ut i betalt arbeid, samtidig som det er en kjensgjerning at mange enslige forsørgere til enhver tid står utenfor arbeidsstyrken. Hva kjennetegner disse enslige forsørgerne, og hvordan er det for barna deres å leve med en ikke-yrkesaktiv enslig forelder? Dette er de to hovedspørsmålene som tas opp i artikkelen.
 
Data
Data om dette hentes fra undersøkelsen "Barns levekår," som gjennomføres av NOVA for Norske Kvinners Sanitetsforening. Her er barn i alderen 10-15 år og deres foreldre intervjuet . Gjennom å fokusere på familier med så store barn unngår vi diskusjonene om hva som er gode omsorgsløsninger for barn. Det er få som hevder at en god mor eller far bør være hjemme på full tid for å ta seg av barn som er eldre enn ti år, vi kan derfor anta at det bildet som tegnes handler om foreldrenes muligheter og begrensinger mer enn om deres preferanser, skriver Grødem. 
 
Hvordan har foreldrene det?
En gjennomgang av sentrale trekk ved levekårene til enslige forsørgere uten betalt arbeid viser at 93 prosent av disse foreldrene er kvinner. 40 prosent av dem har tre eller flere barn, mens bare 22 prosent av yrkesaktive enslige forsørgere har så store familier. Sammenlignet med yrkesaktive enslige forsørgere og foreldre i toforeldrefamilier finner forskerne at ikke-yrkesaktive enslige forsørgere har lavere utdanning, lavere inntekt per person i husholdningen og langt større sykdomsplager. Det er også svært høye andeler som mottar sosialhjelp, har en lav boligstandard, og som opplever økonomien sin som svært dårlig.

Anne Skevik Grødem (c) H. Dyb, NOVA

Ser vi på sosial støtte, finner vi at nesten hver fjerde mangler en fortrolig samtalepartner, samtidig som hvert tredje barn i denne gruppa ikke har samvær med den av foreldrene de ikke bor sammen med. Endelig har 21 prosent av foreldrene i denne gruppa hatt kontakt med barnevernet, noe som er svært mye høyere enn i noen av de andre familieformene, understreker Grødem.
 
Hvordan har barn det?
Barna til ikke-yrkesaktive enslige forsørgere forteller oftere enn andre barn at de trives dårlig på skolen, og de uttrykker mindre tillit til læreren enn andre barn. Det er også flere barn og ungdom i denne gruppa som har atferdsproblemer (målt som deltakelse i ulike former for problematferd), og som tidlig eksperimenterer med alkohol og andre rusmidler. På spørsmål om hvordan de har det for tiden, svarer 72 prosent av disse barna at de har det "godt" eller "veldig godt". Det tilsvarende tallet for barn i toforeldrefamilier er 89 prosent.
 
Hvorfor har det blitt slik?
Det er vanskelig å si hva som er årsak og hva som er virkning i dette bildet. Det kan hende at det er mangelen på betalt arbeid som er det utløsende problemet: mangel på arbeid innebærer som regel dårlig økonomi, i tillegg stenges den enkelte ute fra det sosiale fellesskapet på arbeidsplassen. Kombinasjonen av lite penger og liten meningsfylt kontakt med andre voksne kan bidra til psykiske og psykosomatiske problemer. Barn som lever med fattige, ensomme og deprimerte foreldre, kan reagere med frustrasjon og fortvilelse, som kan manifestere seg som tristhet (vantrivsel) og som sinne (problematferd).

Men det er like sannsynlig at det er sykdom og/eller muligens mangelen på et støttende nettverk som gjør det vanskelig for forelderen å ta betalt arbeid, og at det er dette som utløser en negativ spiral for familien.

En tredje mulighet er at barnets atferdsproblemer er den utløsende faktoren. Det å være alene om omsorgen for en tenåring med økende atferdsproblemer er vanskelig å kombinere med fulltids arbeid, og kan samtidig føre til sykdomsplager og tilbaketrekning fra samvær med andre voksne. 
 
Vi må se på stønadsordningene på nytt
- Ikke-yrkesaktive enslige foreldre med barn over ti år er som regel kvinner, og flere av dem har store familier. Uforholdsmessig mange har betydelige helseplager og svært dårlige levekår, er sosialt isolerte, og har barn som ofte opplever hverdagen som vanskelig. Veien fram til betalt arbeid vil være svært lang for mange av disse foreldrene. Denne innsikten bør få betydning for hvordan vi tenker omkring stønadsordningene for foreldre etter samlivsbrudd, skriver Grødem.

Kilde: Grødem, A.S. (2008). Enslige forsørgere uten betalt arbeid: foreldrenes situasjon og barns trivsel, Barn, nr. 3, 2008
For mer informasjon, kontakt Anne Skevik Grødem

Les mer om prosjektet Barns levekår - betydningen av familiens økonomi for barns hverdag
Les mer om barneforskningen ved NOVA