Nytt nummer av Aldring og livsløp

Romørens artikkel handler om lokal rekruttering av personale til kommunale pleie- og omsorgstjenester. Eller med andre ord: om å skaffe sykepleiere, hjelpepleiere, omsorgsarbeidere og annen arbeidskraft til sykehjem og hjemmetjenester. Problemstillingene er: Hva slags rekrutteringssituasjon beskriver lederne av disse tjenestene for tiden? Hva slags tiltak benytter de for å trekke til seg, og for å beholde, personale?

Data
Datagrunnlaget for undersøkelsen stammer fra 32 kommuner og bydeler stratifisert etter region og innbyggertall. Fem regioner er representert: Oslo-regionen, Innlandet, Sørlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. I tidsrommet 2004-2007 ble det gjennomført personlige intervjuer med ledere av hjemmetjenester og sykehjem, distrikstledere og helse- og sosialsjefer. Datainnsamlingen er ledd i det større prosjektet NorLAG.

Rekrutteringsutfordringer
Nesten alle ledere med en viss erfaring fra kommunal pleie- og omsorgstjeneste sier at rekrutteringssituasjonen har bedret seg over tid. Halvparten av kommunene har vansker med rekrutteringen, den andre halvparten klarer seg godt. Sykepleiere var den personalkategorien det var vanskeligst å få tak i. Størrelsen på kommunen har ikke noe å si, men perifere deler av en kommune har ofte større problemer med rekruttering enn sentrale. Det ble særlig nevnt to grunner til hva som bidro til en god rekrutteringssituasjon: økonomisk innstramming ved sykehusene og desentraliserte sykepleierutdanninger.

Rekrutteringstiltak
Alle ledere beskriver tiltak de benytter for å rekruttere eller beholde personale. Nesten uten unntak dreier det seg om økonomiske virkemidler - enten i form av støtte til utdanning eller i form av høyere lønn. Høyere lønn benyttes av én av fem kommuner, men kan skape problemer på sikt; det kan føre til lokale og regionale lønnsspiraler.

Utenlandsk arbeidskraft
Erfaringen er at arbeidstakere fra våre naboland, fra det øvrige Europa eller fra Asia bare sporadisk søkes av eller søker til pleie- og omsorgstjenesten i kommunene. Men det er to unntak: den absolutte periferi og det absolutte sentrum. Andelen utenlandske arbeidstakere er høy i bydeler i Oslo og kommuner i Akershus, og også i utkantsamfunn som er på randen av sammenbrudd.

Å beholde ansatte: sykefravær og arbeidsmiljø
Det er påfallende at mange pleie- og omsorgsledere ikke har tall om sykefravær og heller ikke er i stand til å skaffe dem, for eksempel gjennom kommunens personalavdeling (gjaldt 10 av 32 kommuner). Samtidig er arbeid med sykeværsproblematikk i pleie- og omsorgstjenesten økende. I 21 av 42 kommuner ble det rapportert om pågående arbeidsmiljøtiltak i pleie- og omsorgstjenesten, noe oftere i mellomstore og større kommuner enn i de små. Tiltakene kan grupperes i fire: sosiale tiltak, helsemessige tiltak, kompetanseutvikling og arbeid med grunnbemanning. Det rapporteres om lavere sykefravær i hjemmetjenesten enn i sykehjemmene.

Last ned artikkelen i fulltekst nederst på siden
For mer informasjon, kontakt Tor Inge Romøren, tlf. 22 54 12 00

Leder fra nr. 3, 2008:

I SAMME BÅT
Der er mange og innlysende grunner til at alderdommen skulle være en trussel mot livskvaliteten, først og fremst det at aldringen truer det aller kjæreste vi har, livet selv, men også på grunn av mer trivielle problemer som sviktende helse, tap av nære andre eller tap av anseelse.

Av disse og andre grunner betakker folk flest seg for å bli eldre. Allerede i 30-årene ønsker flertallet seg yngre enn de er, og avstanden mellom faktisk og subjektiv alder stiger med alderen. Folk flest knytter overveiende negative ting til det å bli eldre, og de gjør det fra en forholdsvis tidlig alder. I 40-årene synes de at formen svikter, i 50-årene klager de på hukommelsen, i 60-årene sier de at arbeidsevnen svekkes. Likevel synes omtrent halvparten av 50-, 60-, ja fire av ti 70-åringer, at å bli eldre også kan ha en gunstig virkning på livet. Tre av fire eldre mennesker ser det f.eks. som positivt at de aksepterer seg selv mer enn tidligere i livet. Det er da noe.

Det er nok likevel overraskende for mange, kanskje de fleste, at livskvaliteten - målt som subjektiv velvære - er temmelig stabil over livsløpet. Der er jo en sammenheng mellom faktiske og opplevde levekår, selv om den ikke er svært sterk, og når stigende alder bringer med seg dårligere levekår, ikke minst sviktende helse, har den likevel stabilt høye subjektive livskvaliteten vært betegnet som noe av et paradoks.

Noe av forklaringen kan ligge i at det ikke ble så galt som man fryktet. En trøst kan også ligge i å sammenlikne seg med de som har det verre, og noen fordeler kan det ligge i en mer stoisk livsholdning. At man som gammel slipper å skjele så mye til andre, og kan gjøre som man selv vil, er også noe, i det minste for de som frigjør seg.

Alderdommen kan nok være tung, men noen sliter mer i unge år. Livet har sine sider, og man må ta til takke med både pluss og minus. Når alt kommer til alt dreier det seg også om hvordan man tar det, og i den grad livskvaliteten er nokså stabil i medvind og motvind, kan det skyldes at det er samme mennesket som beveger seg igjennom det hele. Gamle er unge som har blitt eldre. Vi er alle i samme båt, men noen er tidligere ute, og det kan lønne seg å lytte til hva de har sett.
Svein Olav Daatland

INNHOLD i nr. 3
TOR INGE ROMØREN
Jakten på de mange hendene: Rekruttering av personale til kommunale omsorgstjenester

PER ERIK SOLEM
Liker ledere å ansette eldre?

SVEIN OLAV DAATLAND
Kall oss ikke stakkarslige, det er tapre vi er

IVAR BREVIK
Der tida står stille: Eldreomsorgen i Oslo i kritisk lys

Tidsskriftet kan bestilles hos Fagbokforlaget. For mer informasjon om nummeret kontakt Svein Olav Daatland, tlf. 22 54 12 00