Eldre innvandreres bruk av pleie- og omsorgstjenester

Trude B. Nergård har skrevet rapporten.

Til sammen har de fem kommunene Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand ca. 18 000 innbyggere over 50 år med ikke-vestlig bakgrunn. Vel 600 av disse er 80 år eller eldre.

Eldre med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn utgjør en svært liten andel av mottakerne i pleie- og omsorgssektoren. Det gjelder hjemmetjenesten så vel som institusjonstjenesten. I Oslo hadde én prosent av beboerne på alders- og sykehjemsinstitusjonene ikke-vestlig bakgrunn (oktober 2006). I de andre kommunene gjaldt det en halv prosent.

Få brukere
Hjemmetjenesten har større innslag av eldre brukere med ikke-vestlig bakgrunn enn institusjonstjenesten, men også her er det få. I de fire kommunene utenom Oslo er det unntaksvis at hjemmetjenestedistriktene har mer enn en, to eller tre personer. Det er bare i hovedstaden, i bydeler som har og lenge har hatt en stor innvandrerbefolkning, at antallet hjemmetjenestemottakere over 50 år med ikke-vestlig bakgrunn kommer opp i noen størrelse av betydning (16 prosent i bydel Gamle Oslo).

Krever mer tilpassing
Intervjuer med ledelse og ansatte i kommunene tyder på at brukere med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn, uavhengig av alder, ofte representerer en større utfordring for personalet enn andre brukere. Mangelfulle norskspråklige ferdigheter, annerledes erfaringsbakgrunn og kulturell praksis, sammen med uvante familieforhold gjør tilretteleggingen av tjenestene krevende.

Hjemmetjenesten forteller at de tidvis har problemer med å få aksept og nå fram med sine tjenester til familier med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn, som i mange tilfeller foretrekker omsorgslønn framfor tjenester. Alle fem kommunene rapporterer om økt etterspørsel etter omsorgslønn, men også at de er svært restriktive med tildelingen av denne ytelsen.

Et underforbruk av tjenester?
At få eldre med ikke-vestlig bakgrunn bruker kommunenes pleie- og omsorgstjenester kan tyde på at det foreligger et underforbruk av tjenestene. Men det kan også være et resultat av befolkningssammensetningen. Det er for eksempel svært få personer over 80 år med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn (80 år er ofte aldersgrensen myndighetene bruker for å anslå behovet for tjenester). Dataene er imidlertid ikke tilstrekkelige til å avklare spørsmålet om underforbruk. Dersom tilsvarende undersøkelse gjentas om fem år, vil det gi et bedre grunnlag å trekke slutninger på.

NOVA Rapport 10/08
Eldre innvandreres bruk av pleie- og omsorgstjenester
Rapport fra fem norske byer
Trude B. Nergård

Les mer om NOVAs forskning om eldre år