NOVA-rapporten Barnevern og sosialhjelp viser at mangelfull utdanning og vesentlige helseproblemer ser ut til å være en viktig kilde til senere problemer hos tidligere barnevernsklienter. Hele 65 prosent av dem har mottatt sosialhjelp minst én gang i perioden 1997-2005, mens tilsvarende tall i befolkningen forøvrig var 15 prosent.
Det er viktig både med tidlig intervensjon og ettervern for disse personene, understreker Sten-Erik Clausen og Lars B. Kristofersen, forskerne bak undersøkelsen. Fokuset på utdanning og helseproblemer må skjerpes både hos barneverntjenesten og NAV. Helsetjenesten må også fokusere mer på omsorgssvikt blant barn, på frafall fra skole og utdanning og på fattigdomsproblemer og rusmisbruk hos unge mennesker, fortsetter de.
Om undersøkelsen
NOVA-forskerne har på oppdrag fra Arbeids- og velferdsdirektoratet gjennomført en analyse for å belyse ulike sider ved barns levekår. Undersøkelsen omfatter barnevernsdata, sosialhjelpdata og en del registerdata fra SSB. Datamaterialet inkluderer alle barn og unge som har fått tiltak fra barnevernet i perioden 1990-2005, i alt 120 986 personer. SSB har også trukket et sammenlikningsutvalg på 112 412 personer. Dette består av barn, unge og unge voksne som aldri har hatt barnevernstiltak.
Rapporten viser at overgangsfaser er krevende for utsatt ungdom. Personer som har fått tiltak fra barnevernet, kommer gjennomgående dårligere ut på de levekårsfaktorene som er analysert, sammenliknet med personer som aldri har fått tiltak fra barnevernet. (Se også NOVA-rapport 3/08)
Sosialhjelp
Foreldrene til barn og unge med barnevernstiltak bruker vesentlig oftere sosialhjelp sammenliknet med andre foreldre. I barnevernsgruppen fant forskerne også høy langtidsbruk av sosialhjelp. I perioden 1997-2005 hadde 55 prosent av barnevernsbarna mødre som hadde mottatt sosialhjelp minst én gang, mens andelen i sammenlikningsutvalget var på 8 prosent. Gjennomsnittlig tid som sosialhjelpsmottaker blant foreldrene var ca. 2 år i barnevernsgruppa og vel 1 år i sammenligningsutvalget.
Vel 65 prosent av tidligere barnevernsklienter mottok egen sosialhjelp i perioden 1997-2005, mens tilsvarende tall i sammenlikningsgruppen var 15 prosent. Det var særlig høy sosialhjelpsbruk blant tidligere barnevernsklienter med foreldre som hadde mottatt sosialhjelp. 75 prosent av disse tidligere barnevernsklientene mottok sosialhjelp selv.
Utdanning og inntekt
En svært lav andel blant tidligere barnevernsbarn hadde høyere utdanning når de var blitt 25 år og over i 2005, sammenholdt med befolkningen for øvrig. Kun 8 prosent av barnevernsbarna i denne alderen hadde universitets- eller høyskoleutdanning. Nær 40 prosent i tilsvarende aldersgruppe i sammenlikningsutvalget hadde slik høyere utdanning. Tidligere barnevernsbarn hadde også mye lavere inntekt.
Arbeidsledighet
Nesten 70 prosent av de tidligere barnevernsklientene på 17 år og over i 1997 hadde vært arbeidsledige i løpet av perioden 1997-2004. I samme periode hadde 40 prosent i sammenlikningsutvalget (samme alder) vært ledige. I barnevernsgruppen hadde nesten 50 prosent av alle vært ledige i over et år.
Helse
Når det gjelder helseproblemer, målt med sjansen for å bli tilstått uførepensjon som voksen, finner forskerne at 11 prosent av barnevernsbarna med foreldre som selv mottok sosialhjelp, fikk egen uførepensjon. Tilsvarende prosentandel blant dem med foreldre som var sosialhjelpsbrukere i kontrollgruppen, var vel 2 prosent. Blant dem som var 18 år og med foreldre som ikke hadde mottatt sosialhjelp, hadde kun 1 prosent blitt tilstått uførepensjon i perioden 1997-2005.
Les mer om den longitudinelle undersøkelsen som omfatter barn og unge som har fått tiltak i barnevernet i NOVA-rapport 3/08: Barnevernsklienter i Norge 1990-2006. En longitudinell studie
For mer informasjon kontakt Sten-Erik Clausen og Lars B. Kristofersen
NOVA Notat 3/08
Barnevern og sosialhjelp
Lars B. Kristofersen & Sten-Erik Clausen
Les mer om barnevernsforskningen ved NOVA
Les mer om trygdeforskningen ved NOVA
RSS
