Personer med fortid som barnevernsklienter, har dårligere levekår enn personer som ikke har vært i barnevernet. Dette er hovedkonklusjonen i et omfattende forskningsprosjekt som Sten-Erik Clausen og Lars B. Kristofersen nå presenterer funn fra.
- Vi finner store forskjeller når det gjelder utdanning, inntekt, bruk av sosialhjelp og arbeidsledighet. Tidligere klienter har også større helseproblemer enn befolkningen for øvrig, forteller Clausen.
Unike data
Clausen og Kristofersen har i flere år jobbet med et stort longitudinelt datamateriale med registerdata fra perioden 1990-2005. Det omfatter 120.000 personer som har fått tiltak fra barnevernet. Et utvalg på 112.000 personer som ikke har hatt barneverntiltak, brukes som sammenlikning.
Berører hele samfunnet
- Kanskje det viktigste vi kan lære av denne studien, er størrelsen på problemet, understreker Clausen. Vi har vært vant til å tenke at barnevernsklientene utgjør rundt 30-40.000 klienter. At dette akkumuleres til 120.000 personer i løpet av 16 år har vi ikke kjent til. Dette er kunnskap som ikke bare berører barnevernssektoren, men hele samfunnet, understreker han.
En tredel klarer seg bra
- Når vi ser på utdanning, inntekt, sosialhjelp og arbeidsledighet, kan vi anslå at det går relativt bra med en tredel av klientene som voksne. Det er viktig å utvikle samarbeidet mellom ulike etater for å bedre framtidsutsiktene til flere, framhever Clausen.
Utdanning og arbeidsledighet
Kun 8 prosent av de tidligere barnevernsbarna har høyere utdanning, mot 40 prosent i sammenlikningsutvalget. Når det gjelder arbeidsledighet finner forskerne at nesten 70 prosent av tidligere barnevernsbarn har vært registrert arbeidsledige etter fylte 18 år, mot 40 prosent i kontrollutvalget.
 | | Lars B. Kristofersen |
| |  | | Sten-Erik Clausen |
|
Inntekt
I alt 55 prosent av de tidligere barnevernsbarna har en brutto inntekt på under 200.000, mens det samme gjelder for 35 prosent av sammenlikningsutvalget. Av de som har bodd i institusjon eller forsterket fosterhjem, er det 65 prosent som har inntekt under 200.000.
Sosialhjelp
70 prosent av de tidligere barnevernsbarna har mottat sosialhjelp en eller flere ganger i perioden 1997-2005. Tilsvarende andel for sammenlikningsutvalget er 12 prosent. Blant de som har vært i barnevernsinstitusjon, har hele 85 prosent mottat sosialhjelp minst én gang, og vel 60 prosent er langtidsmottakere.
Sterk økning i bruk av ettervern
Antall ettervernsklienter har økt fra vel 550 på midten av 1990-tallet til nesten 2100 i 2005. Det mest brukte ettervernstiltaket er økonomisk støtte, og over halvparten av ettervernsklientene fikk denne i 2005. Av andre mye benyttede tiltak er hjelp til bolig og støttekontakt. Av omsorgstiltakene er fosterhjem mest benyttet. Vel 30 prosent av ettervernsklientene fikk enten vanlig fosterhjem, familieplassering eller forsterket fosterhjem som ettervernstiltak. Bruk av institusjoner som ettervern har avtatt noe, fra 20 prosent i 2000 til 14 prosent i 2005. I denne perioden økte bruken av ettervern totalt med 62 prosent.
Barnevernet fanger opp de vanskeligstilte
- Barnevernsbarna har generelt et mye dårligere utgangspunkt enn resten av befolkningen, forteller Clausen, det viser data om foreldrene. Blant foreldrene er det mange flere som har mottatt sosialhjelp, det er større andeler ugifte og skilte, flere med lav utdanning og lav inntekt og flere som er døde. Alt dette indikerer at barnevernsbarna har et mye dårligere utgangspunkt enn andre barn.
At det er så store forskjeller mellom barnevernsgruppen og sammenlikningsutvalget, viser at barnevernet gjør en god jobb med å fange opp de vanskeligstilte i samfunnet. Hadde forskjellene mellom utvalgene vært små, måtte en stille spørsmål om barnevernets legitimitet, og om de også inkluderte mange som ikke var i så vanselig situasjon at intervensjon kunne forsvares.
Flere funn fra studien finner du i NOVA-rapport 3/08: Barnevernsklienter i Norge 1990-2005 som kan lastes ned gratis eller bestilles via handlevognløsningen:
NOVA Rapport 3/08
Barnevernsklienter i Norge 1990-2005
En longitudinell studie
Sten-Erik Clausen & Lars B. Kristofersen
For mer informasjon, kontakt Sten-Erik Clausen eller Lars B. Kristofersen
RSS
