Ung i Norge: skole, fritid og ungdomskultur

Hva kjennetegner det å være ung i dagens samfunn? Hvilke tidstypiske trekk konstituerer ungdom som sosial kategori i Norge i dag sammenliknet med tidligere?

Ungdom utgjør en gruppe i samfunnet som er i stadig utvikling og endring. Boken har som ambisjon å levere forskningsbasert kunnskap om noen endringer i den norske ungdomsbefolkningen det siste tiåret. Forskningsbasert kunnskap kan fungere som et nyttig korrektiv til bildene som tegnes av dagens ungdom i det offentlige ordskiftet.

Åse Strandbu og Tormod Øia har redigert boken, og flere NOVA-forskere bidrar med artikler. Hovedkildene er de store, landsdekkende Ung i Norge-undersøkelsene fra 1992 og 2002 med nær 12.000 respondenter.

INNHOLD

Rammer for nye ungdomsliv
Tormod Øia og Åse Strandbu

Reformer i utdanningssystemet - hva har de ført til?
Nina Sandberg og Eifred Markussen
Hvilke konsekvenser hadde utdanningsreformene i 1990-årene for elever i ungdomsskole og videregående opplæring? Et hovedmål både for Reform 97 i grunnskolen og Reform 94 i videregående opplæring, var utjevning av forskjeller. Disse målene er ikke nådd. En overordnet sluttsats om 90-tallsreformenes betydning for ungdom er at strukturelle tiltak fungerte bra, mens forsøk på å forandre innholdet i skolen ikke fikk veldig synlige konsekvenser. Idealet om opplæring tilpasset hver enkelt elev er ikke enkelt å få til. (Sandberg og Markussen er forskere ved NIFU STEP.)

Ungdomsskolens klasseskiller
Anders Bakken
Elever med høyt utdannede foreldre er klart overrepresentert blant de som får de beste karakterene. Dette er tilfelle for alle skolefagene, det gjelder både for gutter og jenter, for minoritets- og majoritetsungdom, og det gjelder grunnskolen så vel som i videregående skole. Klassebakgrunn har fremdeles mye å si når det gjelder forskjeller i læringsutbytte blant elevene. Analysene av Ung i Norge-materialet tyder på at klasseforskjeller i prestasjoner primært oppstår fordi privilegerte elevgrupper utstyres med faglige kunnskaper og får hjelp hjemmefra som gir direkte avkastning i skolen. Sekundært holdes det oppe at skolen på ulike måter diskriminerer eller forskjellsbehandler elever med mindre privilegert klassetilhørighet.

Flinke jenter og gutter i utakt
Tormod Øia
Hva er årsaken til at jentene oppnår bedre karakterer enn gutter i norsk skole? Øia lanserer to ulike modeller for å forklare forskjellen: Den første modellen handler om skolen som institusjon og hvordan gutter og jenter oppfører seg ulikt i undervisningssituasjonen. Hovedpoenget her er at jentenes væremåte og oppførsel i større grad fremmer læring. Den andre modellen, som synes å stå sterkest, handler om å være i takt eller utakt med de verdiene skolen bygger på. Mellom disse to forklaringsmodellene er det ikke vanntette skott, understreker Øia.

"Det store likestillingsprosjektets" barn? Endringer i kjønnsforskjeller 1992-2002
Kristinn Hegna
Hva kan Ung i Norge-undersøkelsene fortelle oss om kjønnsforskjeller og likestilling i Norge på 90-tallet? Hegna undersøker om gutter og jenter i like stor grad planlegger å ta høyere utdanning, om det har skjedd endringer i ungdoms seksualvaner, og om de samme forventningene stilles til gutter og jenter når det gjelder utseende og kroppsidealer. Har unge jenter i 2002 større pågåenhet og selvbevissthet i forhold til jenter i 1992? Ligger gutter fremdeles høyt over jenter når det gjelder rusmiddelbruk og kriminalitet, eller er de i ferd med å bli tatt igjen av jentene?

Populærkultur, relasjonsdannelser og sosial kompetanse i et flerkulturelt ungdomsmiljø, på "Rudenga", Oslo øst
Viggo Vestel
Flerkulturelle ungdomsmiljøer i Norge, så vel som i andre større europeiske byer, har lenge hatt et dårlig rykte. Med jevne mellomrom bringer mediene oppslag om barneran, kriminalitet, gjenger, vold og generasjonskonflikter. Vestels artikkel tar, med utgangspunkt i en serie forskningsprosjekter fra en bydel i Groruddalen i perioden 1993-2005, for seg håndteringen av kulturelle forskjeller i et flerkulturelt ungdomsmiljø. Og han forteller en annen historie enn media: Vestel viser at ungdommene har utviklet en evne til å skape et overordnet fellesskap med en lokal identitet som likevel rommer stor aksept og toleranse for forskjeller deltakerne imellom. Med sin kunnskap viser disse unge ekspertene oss hvordan det er mulig å leve sammen i en globalisert verden, forteller Vestel.

Digital kompetanse og skoleprestasjoner
Ingrid Smette, Geir H. Moshuus og Leila Torgersen
Er det en sammenheng mellom digital kompetanse og skoleprestasjoner? I Ung i Norge ble ungdommene spurt om hvor ofte de lette etter konkret informasjon på Internett (utenom skoletiden); de oppgav også hvilken karakter de hadde i norsk. Forskerne har sett på svarene til ungdomsskoleelevene, og det viser seg at jo oftere de brukte Internett, jo bedre karakter hadde de. De finner, overraskende nok, at effekten på norskkarakteren av det å lete etter konkret informasjon på Internett er klart sterkest blant de med fedre som kun har utdanning på ungdomsskolenivå, og svakest blant de som har fedre med høyskole-/universitetsutdannelse.

Troløs ungdom. Endringer i ungdoms deltagelse i frivillige organisasjoner fra 1992-2002
Guro Ødegård
I denne artikkelen har Ødegård sett nærmere på hvilken retning ungdomsdeltakelse i frivillige organisasjoner har tatt fra 1992 til 2002 i Norge. Er det grunn til bekymring på demokratiets vegne? spør hun. Organisasjonene gir ungdom mulighet til å tilegne seg kunnskap om politikk og demokrati, de er viktige arenaer for å "øve" seg på samfunnsdeltagelse, og kunnskap og deltakelse styrker demokratiet, skriver Ødegård. Dataene fra Ung i Norge viser at selv om majoriteten av dagens tenåringer er medlem i en eller flere frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner, ser vi en nedgang på 11 prosentpoeng fra 1992 til 2002 (hhv. 76 og 65 prosent er medlem). Samtidig er like mange innom en organisasjon i løpet av tenåringsperioden, men omløpshastigheten på medlemskapet har økt. Overraskende nok har medlemstallene i politiske partier holdt seg stabilt, og jentene har kommet mer på banen.

"Beckham gikk ikke mye langrenn" - kontroverser om ungdom og idrett, før og nå
Oskar Solenes og Åse Strandbu
Idretten er i særklasse den organiserte fritidsaktiviteten som samler flest ungdommer her til lands. I tillegg til å gi en beskrivelse av diskusjonene om hvorfor, hvordan og hvor ungdom skal være idrettsaktive, bruker Solenes og Stranbu tall fra Ung i Norge for å gi en oversikt over hvem som driver idrett i ungdomsårene. De tar også opp et tema som bekymrer mange, nemlig frafall fra idretten i tenårene. Ung i Norge-tallene viser at det er like mange som trener i 2002 som i 1992. Hvis ungdom har blitt mer inaktive, må det være på andre områder enn trening, understreker de.

Ung i Norge - skole, fritid og ungdomskultur er en av to bøker med utspring i ungdomsforskningsmiljøet ved NOVA og Ung i Norge-undersøkelsene. Sammen med Ung i Norge - psykososiale utfordringer vil boken gi leseren bred innsikt i hva det vil si å være ung i dag.

Boken kan kjøpes i bokhandlere eller hos Cappelen forlag.

Les mer om ungdomsforskningen ved NOVA