Ung i Norge: Psykososiale utfordringer

Hvordan forholder ungdom seg til at kroppen endres og modnes, til de mentale forandringene som gjør at de tenker på en annen måte, og til endringene i seksuelle følelser og atferd? Både tidsperioden og det samfunnet ungdom vokser opp i, vil påvirke deres utvikling, relasjoner, tilpasning og problemer.

Ung i Norge: Psykososiale utfordringer er redigert av Ingela Lundin Kvalem og Lars Wichstrøm og har bidrag fra en rekke ungdomsforskere ved NOVA. Forfatterne presenterer forskning som tar for seg de psykiske og sosiale utfordringene ungdom møter, og særlig endringene de siste 10-15 årene. Hovedkildene er de store landsrepresentative Ung i Norge-undersøkelsene fra 1992 og 2002 med nærmere 12 000 respondenter.

Boka er skrevet for høgskolestudenter i grunn- og videreutdanninger der ungdom og psykisk helse er en del av tematikken, samt for alle som arbeider med ungdom.

INNHOLD

Om boken
Ingela Lundin Kvalem og Lars Wichstrøm

Del I Utviklingsoppgaver
Utvikling i tenårene: pubertet, kognisjon, seksualitet, selvbilde og sosiale relasjoner
Ingela Lundin Kvalem og Lars Wichstrøm

Ungdom og kroppsbilder
Ingela Lundin Kvalem
Utseende og kropp er sentralt både i selvbildet og for hvordan man blir oppfattet og møtt av andre mennesker. Kombinasjonen av pubertet, økt selvfokus og endrede sosiale relasjoner gjør at kroppsbildet er spesielt påvirkbart i ungdomstiden. Negativt kroppsbilde er ofte koblet til overvekt, og har vist seg å være en viktig faktor i utviklingen av lav selvfølelse, spiseproblemer og depresjon. I tillegg til å gi en generell oversikt over hva som påvirker ungdoms kroppsbilde, fokuserer artikkelen på sammenhengen mellom vekt og kroppsbilde. Fra 1992 til 2002 har andelen ungdom som er overvektige økt. Samtidig som det var flere ungdommer av begge kjønn som var mer misfornøyde med sitt utseende i 2002, var det også flere ungdommer som var fornøyde med utseende sitt. Ung i Norge viser at oppfatningen av egen vekt og avstanden til den enkeltes idealvekt er sentralt i ungdommers kroppsbilde.

Homoseksualitet, homofil identitet og psykisk helse - risikable følelser eller eksperimentering?
Kristinn Hegna
Vi har tidligere visst lite om norsk ungdoms seksuelle erfaringer med og følelser for personer av samme kjønn som dem selv. I denne artikkelen beskriver Hegna det seksuelle landskapet i ungdomstiden, og undersøker om ungdoms homoseksuelle erfaringer ser ut til å være knyttet til en homofil orientering. Det viser seg at ungdommer kan bruke homoseksuelle handlinger som symbolske markører i spillet rundt en sosial identitet som vågal eller ukonvensjonell. Homoseksuelle erfaringer er ikke i seg selv en risikofaktor for nedsatt psykisk helse, viser Hegna. Homofil tiltrekning, derimot, ser ut til å bidra til prosesser som er vanskelige å håndtere for ungdom. De ungdommene som har vært forelsket i en av samme kjønn som dem selv, er i langt større grad enn sine jevnaldrende utsatt for psykiske påkjenninger som har gitt seg utslag i depressivt stemningsleie og selvmordsforsøk hos enkelte, og de føler seg også i langt større grad sosialt isolert. Det er også flere i denne gruppen som bruker narkotika enn i andre grupper.

Del II Internaliserende vansker
Internaliserende vansker
Lars Wichstrøm

Spiseproblemer blant ungdommer i Norge
Tilmann von Soest
Artikkelen gir en oversikt over hva man i dag vet om utvikling av spiseproblemer i tenårene. Hensikten er å presentere kunnskap om årsaksfaktorer til utvikling av spiseproblemer blant ungdom, samt det vi i dag vet om utbredelse, kjønnsforskjeller og i hvilken alder spiseproblemer vanligvis utvikles. Ung i Norge viser at spiseproblemer blant både gutter og jenter har økt fra 1992 til 2002. von Soest finner også en økning med alder: For eksempel stiger andelen som har symptomer på bulimi fra 13 til 19 blant jenter, men ikke for guttene. Økningen i bulimi kan ha sammenheng med at eldre jenter også har mer depressive symptomer, sammenliknet med unge jenter, uten at dette nødvendigvis betyr at depresjon forårsaker bulimi; det motsatte kan være like sannsynlig. Konklusjonen er at man fortsatt har relativt liten kunnskap om hva som forårsaker spiseproblemer og spiseforstyrrelser, understreker von Soest.

Depresjon og suicidalitet
Lars Wichstrøm
Depresjon og suicidalitet er hyppige og tildels langvarige problemer som kommer til syne i ungdomstiden, og som har alvorlige følger for den enkelte. Denne artikkelen gir en oversikt over forskningen på depresjon og suicidalitet hos ungdom, hvor det blant annet blir forsøkt å forstå bakgrunnen for at dette øker fra barn til ungdom. Ung i Norge viser at jentene er mye mer deprimerte enn guttene. Andelen ungdom som var deprimerte i 2002, var mye høyere enn i 1992. For jenter var tallene hhv. 10,4 og 7,7 prosent, for guttene 5,7 og 2,7 prosent. Når det gjelder selvmord er det flere gutter som tar livet av seg enn jenter (hhv. 16 og 8 pr. 100 000 i perioden 1995-2000). Det finnes ingen offisiell statistikk for selvmordsforsøk. I Ung i Norge svarte 13,6 prosent av jentene og 6,2 prosent av guttene at de hadde forsøkt å ta sitt eget liv (1992: 10,6 prosent av jentene, 6 prosent av guttene). Undersøkelsene peker ut to områder som står bak økningen i depresjon og selvmordsforsøk: økning i vekt / misfornøydhet med utseende og økning i rusbruk, særlig alkohol.

Del III Eksternaliserende vansker
Eksternaliserende vansker
Lars Wichstrøm og Elisabeth Backe-Hansen

Alvorlige og mindre alvorlige atferdsproblemer blant ungdom
Elisabeth Backe-Hansen
Med utgangspunkt i Ung i Norge-undersøkelsene tar artikkelen for seg forekomst av ulike typer atferdsproblemer, alvorlige og mindre alvorlige, blant norske ungdommer. Hva kjennetegner ungdom med atferdsproblemer, hvem er gjengangere, og har andelen ungdommer med atferdsproblemer økt de siste ti årene? Avslutningsvis drøfter Backe-Hansen hvordan atferdsproblemer kan forstås i lys av relasjonen mellom ungdom og voksensamfunnet.

Ungdom og narkotikabruk - mot normalt?
Hilde Pape og Elisabeth E. Storvoll
Både i media og fra faglig hold er det blitt hevdet at narkotikabruk har bredt om seg blant vanlig, velfungerende ungdom, og at fenomenet ikke lenger har noen tydelig kjønns- eller klassedimensjon. Utviklingen går i retning av normalisering, særlig når det gjelder bruk av hasj, har budskapet vært. Pape og Storvolls analyser av Ung i Norge-data viser at narkotika fremdeles har størst appell blant ungdom som strever på ulike livsområder. Stoffbruk er blant annet nært relatert til utøvelse av ulike former for antisosial atferd. Narkotika representerer ikke noen stor fare for ungdom flest: en overveldende majoritet holder seg unna, og de som ikke gjør det, nøyer seg stort sett med å prøve stoff. Resultatene bidrar til å understreke hvor viktig det er å forholde seg kritisk til medieoppslag om ungdom og rus. Påstandene i media om at narkotikabruk er blitt vanlig blant velfungerende og ressurssterke ungdommer, er ikke bare usannferdige - slik alminneliggjøring kan trolig også svekke de unges barrierer mot å prøve stoff. (Pape og Storvoll er forskere ved SIRUS.)

Ungdom, foreldre og rusmiddelbruk
Elisabeth E. Storvoll og Hilde Pape
Tenåringsforeldre får mange råd om hvordan de kan bidra til å forebygge uheldige rusvaner blant barna sine. I artikkelen beskriver Pape og Storvoll hvordan ungdoms rusmiddelbruk varierer med ulike kjennetegn ved foreldrene og foreldre-barn-relasjonen. Ung i Norge viser en forhøyet forekomst av rusmiddelbruk blant ungdom som relativt sett opplevde relasjonen til foreldrene som vanskelig. Det samme gjaldt dem som oppfattet foreldrenes rusmiddelbruk som høyt, og dem som ofte fikk alkohol fra foreldrene. Det er imidlertid store kunnskapshull med hensyn til hvordan slike funn skal fortolkes, skriver forfatterne. Det på sin plass å utvise en viss ydmykhet når man møter foreldre i rusforebyggende sammenheng, understreker de. (Pape og Storvoll er forskere ved SIRUS.)

Ung i Norge - psykososiale utfordringer er en av to bøker med utspring i Ung i Norge-undersøkelsene. Sammen med boka Ung i Norge - skole, fritid og ungdomskultur vil den gi leseren bred innsikt i hva det vil si å være ung i dag.

Boken kan kjøpes i bokhandlere og hos forlaget

Les mer om ungdomsforskningen ved NOVA