NOVA har på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet kartlagt bruken av khat i Norge. Prosjektet er gjennomført av Tore Gundersen, og sluttrapporten er publisert i instituttets skriftserie.
Arbeidet med prosjektet har foregått i løpet av tre måneder våren 2006. Gundersen har foretatt intervjuer med mange enkeltpersoner i det somaliske miljøet, både khat-brukere og de som er motstandere av khat-bruk. Han har også intervjuet representanter for politiet, sosialkontorer, Rusmiddeletaten, A-etat, MIA (Mangfold i arbeidslivet) og hatt kontakt med fagmiljøer innen psykisk helse.
Det er somaliere som bruker khat, og det er blant voksne menn vi finner de fleste brukerne. Blant ungdom og kvinner er bruken marginal. Det vanligste er å nyte khat i sosiale sammenhenger, og de fleste bruker khat på en måte som kan sammenliknes med etniske nordmenns bruk av alkohol. Forbruket og måten å bruke khat på ser ut til å ha endret seg de siste årene i retning av mer og oftere.
Synet på khat er sterkt polarisert i det somaliske miljøet. Mange synes forbudet er bra. De mener at khatbruken er med på å forverre en kanskje allerede vanskelig livssituasjon for den enkelte og for den familien en er en del av. Khat-kafeen rett overfor politihuset på Grønland er en torn i øyet på mange, og de ønsker den stengt. De er sterkt engasjert for å få folk ut av miljøet, og mener kafeen er med på å hindre integrering. Andre ser gjerne at khat blir lovlig å bruke, de anser det å tygge khat som et gode og som en naturlig måte å bekrefte kulturell tilhørighet og identitet på.
Helseskadene knyttet til khatbruk er bl.a. søvnproblemer, nedsatt sexlyst og appetitt. Dessuten psykiske helseproblemer som tristhet, depresjon og stemningsskifter. For gruppen som har krigserfaringer finner vi også psykoser med hallusinasjoner og sterke paranoide trekk.
RSS
